Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 8113, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 19.07.2013

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Meningokokkvaksine og ansiktsparese

Dato for henvendelse: 19.07.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 8113, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Spørsmålet gjelder en 18 år gammel mann som ble vaksinert mot hjernehinnebetennelse våren 2012 (antatt Menveo, meningokokkvaksine). Juni 2013 fikk han påvist Bells parese. Han har ikke vært innlagt i sykehus og har opplevd bedring etter 10 dagers prednisolonkur. Han lurer på om det kan være sammenheng med meningokokkvaksinen og utvikling av ansiktsparesen. Allmennlege spør om RELIS har mottatt meldinger om lignende tilfeller?

SVAR: Det finnes ingen rapporter i Norge der meningokokkvaksiner er mistenkt for å ha utløst ansiktspareser (1). I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase finnes rundt 160 bivirkningsrapporter der ansiktspareser og lignende er mistenkt assosiert med meningokokkvaksiner (2). Disse er basert på spontanrapportering og hvorvidt tilfeldigheter, andre legemidler, sykdommer eller risikofaktorer kan forklare de rapporterte reaksjonene er ikke kjent og det kan ikke trekkes konklusjoner om en sikker årsakssammenheng.

Ansiktsparese er blitt mistenkt assosiert med andre vaksiner og en svensk studie i etterkant av pandemivaksinasjonen i Stockholm fant en svak risikoøkning for ansiktsparese etter influensavaksinasjon. Forfatterne utelukket ikke at dette kunne skyldes andre faktorer som de ikke kunne kontrollere for i studien (3). En senere og større svensk studie kunne ikke bekrefte disse funnene (4).

I det aktuelle tilfellet har det gått >1 år fra vaksinasjon til ansiktsparesen oppsto og flere andre årsaker er tenkbare. Norsk Elektronisk Legehåndbok oppgir at ensidig perifer ansiktsparese kan oppstå spontant og i sammenheng med diverse infeksjoner og annen sykdom. Hos 65 -70 % finner man ingen åpenbar årsak. Tilstander som kan gi ensidig perifer ansiktsparese inkluderer blant annet infeksjoner som herpes simplex, varicella zoster, Epstein-Barr virus og borrelia mv (5).

KONKLUSJON
Dette finnes ikke dokumentasjon for en sikker årsakssammenheng mellom meningokokkvaksine og utvikling av ansiktsparese. Ansiktsparese kan skyldes en rekke tilstander og som oftest finner man ingen åpenbar årsak.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen, søk 5. juli 2013.
  2. 2. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 5. juli 2013.
  3. 3. Bardage C, Persson I et al. Neurological and autoimmune disorders after vaccination against pandemic influenza A (H1N1) with a monovalent adjuvanted vaccine: population based cohort study in Stockholm, Sweden. BMJ 2011; 343: d5956.
  4. 4. Folkehelseinstituttet, avdeling for vaksiner. Pers.medd. 10. juli 2013.
  5. 5. Norsk elektronisk legehåndbok. Facialisparese. http://www.legehandboka.no/ (19. juli 2013).