Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: Stengt pga korona-tiltak - ta kontakt via e-post og vi ringer tilbake
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 8156, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 03.09.2013

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Escitalopram og blå flekker i huden

Dato for henvendelse: 03.09.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 8156, RELIS Vest

SPØRSMÅL: En lege spør angående en mannlig pasient som bruker lamotrigin (Lamictal) 400 mg pr døgn og som pga depressive symptomer startet med escitalopram (Cipralex) 10 mg for 5 uker siden. Han har etter dette blitt mindre deprimert, men rapporterer at han lett får blå flekker i huden etter små traumer. Ikke kjent hjerte/kar-sykdom. Bør man måle trombocytter? Bør escitalopram seponeres?

SVAR: Hudblødninger, som ekkymose og purpura, er kjente, men sjeldne bivirkninger av SSRI (1-4). Foreslått mekanisme for disse bivirkningene er redusert granulalager av serotonin i blodplatene, noe som fører til forstyrrelse av blodplatefunksjonen, spesielt hos predisponerte med mild underliggende blodplatesykdom. En alternativ, men langt sjeldnere mekanisme er økt kapillær fragilitet. Den kliniske manifestasjonen av purpura skyldes vanligst trombocytopeni eller defekt blodplatefunksjon (1). I følge preparatomtalen til Cipralex er trombocytopeni angitt som en bivirkning med ukjent frekvens (4).

I preparatomtalen til Cipralex anbefales at denne brukes med forsiktighet hos pasienter som har fått unormale blødninger i huden, særlig ved samtidig bruk av orale antikoagulantia og legemidler kjent for å påvirke blodplatefunksjonen, og hos pasienter med kjent blødningstendens (4).

I det aktuelle tilfellet anbefales at man måler trombocytter, og utelukker eventuelle andre årsaker til pasientens blåflekker. Lamotrigin har vært assosiert med blåmerker, petekkier eller ekkymoser hos <1% (5), men siden pasienten har brukt denne over lenger tid er den mindre trolig som årsak enn escitalopram. Mekanismen for at lamotrigin kan gi hudblødninger synes ikke å være avklart, men en teori er at lamotrigin på samme måte som SSRI kan redusere serotoninnivået i blodplater. En additiv effekt av pasientens to legemidler kan derfor ikke helt utelukkes, selv om vi ikke kan se at dette er beskrevet klinisk.

Hvorvidt pasientens behandling med escitalopram bør videreføres bør baseres på resultatet av utredningen, samt en vurdering opp mot hvor plaget han er med hudblødninger. Det er ikke grunnlag for å tro at alvorligere hematologiske bivirkninger kan oppstå hvis escitalopram kontinueres. Hvis det er ønskelig med et bytte av preparat kan risikoen for hudblødninger reduseres med et antidepressivum som har minst mulig serotonerg effekt. Reboksetin (Edronax) er en selektiv noradrenalinreopptakshemmer og kan være et førstevalg her (1).

KONKLUSJON
Escitalopram og andre SSRI kan i sjeldne tilfeller gi hudblødninger. Hos den aktuelle pasienten bør man måle trombocytter, utrede eventuelle andre årsaker til blåflekkene samt vurdere i hvilken grad pasienten er plaget. Reboksetin kan være et alternativ hvis det er ønskelig å bytte behandling.

Referanser