Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 8186, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 12.09.2013

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Valproat og redusert hørsel

Dato for henvendelse: 12.09.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 8186, RELIS Vest

SPØRSMÅL: En pasient er innlagt på sykehus med overdose valproat (Orfiril), skal ha tatt 30 g valproat. Pasient har etter dette fått redusert hørsel som angis som en mulig bivirkning i felleskatalogen. Lege spør om valproat bør seponeres for en periode eller permanent grunnet hørselsskaden.

SVAR: Ototoksisitet og døvhet er beskrevet hos 1-5 % av pasienter behandlet med valproat for henholdsvis akutt mani (n=89) og monoterapi ved behandling av komplekse partielle anfall (n=265). Det påpekes at årsakssammenhengen ikke kan knyttes til bruk av valproat alene, da det i mange av tilfellene var snakk om tildels overlappende bruk av antiepileptika (1).

Det er beskrevet flere tilfeller av hørselstap mistenkt relatert til bruk av valproat. En artikkel beskriver sensorisk hørselstap hos to pasienter over 70 år behandlet med valproat. Det påpekes imidlertid at pasientenes tiltagende hørselstap som følge av høy alder (presbyakusis) kan ha medvirket i de beskrevne tilfellene. Seponering av valproat førte til bedring, hvilket ble bekreftet med audiometrisk måling (2).

Det er også beskrevet et tilfellet av hørselstap samt tinnitus hos en 9-åring behandlet med valproat (3). Jenta hadde imidlertid vært plaget med uttalt hørselstap fra fødselen av, men kunne både oppfatte og kommunisere ved bruk høy stemme. Fire uker etter oppstart med valproat 100 mg daglig (behandling av anfall) fikk hun tinnitus på venstre øre, vanskeligheter med å høre og den verbale kommunikasjonen forverret seg. Undersøkelse av øret var normal og det var ingen tegn på otitis media. Jenta utviklet døvhet begge ører tre dager etter at valproat ble seponert. Audiometrisk måling viste forverring av hørselen. To måneder etter at valproat ble seponert, forsvant tinnitus og hørselstapet bedret deg noe, men ingen ytterligere bedring etter dette (jenta ble fulgt i 2 år etter hendelsen).

En kasusrapport beskriver en 20 årig jente som klaget over tinnitus 2 måneder etter oppstart med valproat 800 mg daglig. Forut for dette hadde hun hatt en episode med otitis media, men var fullstendig restituert når tinnitus oppstod. De audiometriske målingene var innenfor normalen. Valproat ble seponert og hennes tinnitus forsvant. Forfatterne oppsummerer at irreversibel hørselsskade kan forekomme hos pasienter med preeksisterende hørselssykdom og at valproat bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent skade i hørselregionen. I tilfeller hvor det oppstår betydelig forverring under behandling med valproat, bør seponering vurderes (3).

En studie som undersøkte hørselseffekter hos pedriatiske epilepsipasienter (n=21) behandlet med valproat over en lengre periode, fant ikke at valproat hadde skadelige effekter på hørselen. Forfatterne konkluderer imidlertid med at det kan være nyttig å foreta audiometriske målinger med jevne mellomrom når valproat brukes over lengre perioder (4).

Virkningsmekanismen bak valproatindusert hørselstap er ikke kjent, men det spekuleres i om defekter i de elektromagnetiske ledningsevnene i hårcellene i cochlea eller ledning av tilhørende nerveimpulser kan være årsak til bivirkningen (3,4).

KONKLUSJON
Ototoksisitet og døvhet er beskrevet ved bruk av valproat. I litteraturen er det beskrevet tilfeller av både irreversibel og reversibel hørselsskade. I de tilfellene hvor pasienter har utviklet permanent hørselsskade har pasienten hatt en tilgrunnliggende hørselsskade som har forverret seg etter oppstart med valproat.

I de fleste tilfellene med hørselsskade ved bruk av valproat, er valproat valgt seponert hvorpå det er sett bedring. Det er imidlertid uvisst hva utfallet kunne blitt dersom en fortsetter behandlingen. Det er derfor nærliggende å foreslå at valproat seponeres (i en periode) for å se om hørselen blir bedre.

Referanser
  1. 1. Micromedex® 2.0 (electronic version). Valproic acid (Drugdex System). http://www.micromedexsolutions.com/ (Søk 12. september 2013).
  2. 2. Armon C, Brown E et al. Sensorineural hearing loss: a reversible effect of valproic acid. Neurology. 1990 Dec;40(12):1896-8.
  3. 3. Hori A, Kataoka S et al. Valproic acid-induced hearing loss and tinnitus. Intern Med. 2003 Nov;42(11):1153-4. No abstract available.
  4. 4. Incecik F, Akoglu E et al. Effects of valproic acid on hearing in epileptic patients. Int J Pediatr Otorhinolaryngol. 2007 Apr;71(4):611-4.