Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 8871, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 15.09.2014

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

P-piller og humørsvingninger

Dato for henvendelse: 15.09.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 8871, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Helsesøster spør angående bruk av p-piller og bivirkninger som humørsvigninger (trist, lei, tomhetsfølelse). Hva er lurt å bytte over til dersom en jente bruker p-piller og har fått humørsvigninger og der annen årsak er kartlagt uten funn? Hva kan vi da anbefale som annen prevensjonstype? Vi har fått ulike råd gjennom tidene.

SVAR: RELIS har tidligere fått spørsmål om p-piller og nedstemthet, humørsvingninger og depresjon (1-3). Vi har gjort et oppdatert litteratursøk, men det har ikke kommet nyere publikasjoner som gir grunnlag for å endre tidligere konklusjoner fra RELIS.

Det er kjent at p-piller kan gi lettere effekter på stemningsleie, men dette er også vanlig uten bruk av legemidler. Det er derfor vanskelig å si om endret stemningsleie skyldes p-pillebruk eller om det kommer av andre forhold. Resultater fra studier innen dette feltet er sprikende, hvilket kan resultere i at det nok gis mange ulike råd om håndtering av slike situasjoner (1). Én ny studie og én oppsummering av tidligere studier konkluderer begge med at assosiasjonen mellom p-pillebruk og depressive symptomer er høyst uklar og at det ikke er sterke beviser for at p-piller eller hormonspiral medfører negativ endring i stemningsleie (4,5).

Humørendringer er rapportert både for kombinasjonspreparater med østrogen og gestagen samt for rene gestagenpreparater (4). Vi har ikke funnet vitenskapelig dokumentasjon som er egnet til å skille mellom ulike preparater innen gruppen p-piller når det gjelder forekomsten av humørsvingninger (1). Det verserer ulike teorier om bakgrunnen for humørendringer indusert av hormonelle antikonseptiva, men ingenting er foreløpig godt dokumentert (2,4).

Metodebok i Sex og Samfunn fra 2010 skriver at ved bruk av sekvenspreparater (som Synfase og Qlaira) og humørsvingninger som er verst i siste uken på brettet, kan det hjelpe å bytte til preparater med faste kombinasjoner med hormoner (6). Bruker man preparater med faste kombinasjoner av hormoner og humørsvingningene kommer i den pillefrie uken, kan man forsøke å hoppe over pillefri uke og gå rett til neste brett. Det er imidlertid ikke vist forskjeller i forekomst av depresjon som bivirkning mellom tradisjonell og forlenget p-pillesyklus (flere brett med p-piller brukt sammenhengende uten hormonfri pause) (7).

Om man ønsker å utelukke p-pillene som årsak til pasientens nedstemthet/humørsvinglinger synes det nærliggende å anbefale bytte til annen ikke-hormonell prevensjon fremfor bytte til et annet p-pillemerke (1).

VURDERING
Sammenhengen mellom bruk av p-piller og endringer i stemningsleie er ikke entydig.
Det er ikke bevis for at noen p-pilletyper eller hormonelle prevensjonsmetoder er bedre eller verre enn andre med tanke på slike bivirkninger. Med bakgrunn i hva som er dokumentert i litteraturen, kan vi ikke gi et konkret forslag til en annen hormonell prevensjonsmetode eller et preparat som kan forsøkes når man mistenker humørsvingninger som bivirkning av p-piller. Bytte til annen ikke-hormonell prevensjon (kondom, pessar, kobberspiral) er foreløpig det best dokumenterte rådet vi kan gi.

Det kan være drastisk å skulle avskrive all hormonell prevensjon hos unge jenter på bakgrunn av humørsvingninger. Selv om det ikke finnes dokumentasjon for at det er forskjell mellom ulike p-pilletyper og hormonelle prevensjonsmetoder når det gjelder slike bivirkninger, kan man forsøke bytte til et annet preparat.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2011; spm.nr. 3713, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  2. 2. RELIS database 2012; spm.nr. 2737, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  3. 3. RELIS database 2009; spm.nr. 5452, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  4. 4. Toffol E, Heikinheimo O et al. Further evidence for lack of negative associations between hormonal contraception and mental health. Contraception 2012; 86(5): 470-80.
  5. 5. Böttcher B, Radenbach K et al. Hormonal contraception and depression: a survey of the present state of knowledge. Arch Gynecol Obstet 2012; 286(1): 231-6.
  6. 6. Sex og Samfunn. Metodebok 2012: side 14. http://www.sexogsamfunn.no/metodebok-ebok/ (Sett: 12. september 2014).
  7. 7. Kvan E, Narum S. P-piller med forlenget syklus - et fremskritt? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2202-3.