Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: Tlf. midlertidig stengt, bruk e-post/webskjema
E-post: MidtNorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2004; spm.nr. 1248, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 09.06.2004

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Graviditet og oksybutynin, famotidin, loperamid og desloratadin.

Dato for henvendelse: 09.06.2004

RELIS database 2004; spm.nr. 1248, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: 27 år gammel kvinne med medfødt analatresi og operert med ileumblære. Hun kateteriserer seg via storm. Hun har høyresidig nyreagenesi, caudalt regresjonssyndrom og unicorn uterus. Hun bruker følgende medisiner:
Ditropan(R) [oksybutynin] 1 tablett daglig.
Famotal(R) [famotidin] 1 tablett daglig.
Imodium(R) [loperamid] ved behov.
Aerius(R) [desloratadin] i allergisesongen.
Hun ønsker å bli gravid og spør om hun kan bruke medisinene under graviditeten.

SVAR: Oksybutynin
I svært høye doser har oksybutynin gitt hjerte- og skjelettmisdannelser i dyreforsøk, men den kliniske relevansen av dette hos mennesker er uavklart da det ikke er funnet dokumentasjon av oksybutyninbehandling av gravide kvinner (1-5). Ventrikkelseptumdefekt er observert hos rotter ved 250 ganger normal dosering til mennesker, men ingen misdannelser er rapportert i dyrestudier i oksybutynindosering som ikke gir toksisk reaksjon hos dyremoren (3, 4)

Famotidin
RELIS (6) har tidligere konkludert: "Det finnes ingen holdepunkter for at det skulle innebære en økt risiko for fosterskader ved bruk av H2-antagonisten famotidin, men den kliniske erfaringen med bruk av famotidin medikamentene under graviditet er fremdeles begrenset." Det er ikke funnet grunnlag for å endre på denne konklusjonen i andre kilder (1, 2, 7). Syv barn av 356 (2,1%) i det svenske Medicinska Födelseregistret er registret med misdannelser etter eksponering for famotidin under fosterlivet, én av disse ble født med koanalatresi, og to hadde ventrikkelseptumdefekt (1).

Loperamid
RELIS (8) har tidligere konkludert: "Det er ikke funnet publikasjoner der loperamid benyttet i løpet av svangerskapet har vært satt i sammenheng med malformasjoner. Sikkerhet i forbindelse med bruk av loperamid i svangerskapet er ikke etablert." Det er ikke funnet grunnlag for å endre på denne konklusjonen i andre kilder (1, 2, 9). Det angis på bakrunn av 565 eksponerte barn registrert i det svenske Medicinska Födelseregistret at antallet flerfødsler (4,2%) og tre intrauterine samt 4 spedbarnsdødsfall (totalt 1,2%) var noe høyere enn forventet (1). Av 108 eksponerte barn i en amerikansk studie var seks barn (5,6%) født med misdannelser, hvorav tre hadde kardiovaskulære defekter (én forventet) (2).

Desloratadin
RELIS har nylig publisert en oversikt over bruk av antihistaminer under graviditet og amming (10). Her oppsummeres det for desloratadin at svenske data har indikert en noe økt forekomst av hypospadi hos (gutte)barn eksponert for loratadin under svangerskapet, og at en årsakssammenheng ikke kan utelukkes. Senere evaluering av data fra 4058 eksponerte barn registrert i det svenske Medicinska Födelseregistret antyder at den individuelle risikoen er under 1%, og at det totale antallet misdannelser ellers er som forventet (3,2%) (1). Basert på tilgjengelig dokumentasjon er deksklorfeniramin førstevalg blant antihistaminer under graviditet. Om pasienten plages med mye bivirkninger av førstegenerasjons antihistaminer kan cetirizin eller levocetirizin forsøkes, men her er dokumentasjonen betydelig mer sparsom (10).

Konklusjon
Fra ovenstående utredninger fremgår det klart at manglende erfaring fra og/eller dokumentasjon på bruk under svangerskap er et problem for alle de 4 angitte (og de fleste andre nyere) medikamenter. Den generelle regel for bruk av medikamenter i løpet av svangerskapet er at risikoen for mulig fosterpåvirkning må oppveies av mors nytte av medikamentet i svangerskapet. I dette tilfellet vil dette i særlig grad gjelde medikamentene oksybutynin og famotidin, hvor det, hvis mor har behov for kontinuerlig medisinering med disse medisinene, ikke finnes alternative medikamenter som har bedre dokumentasjon for bruk under svangerskap.

Når det gjelder loperamid som brukes ved behov vil anbefalingen være å holde bruken (behovet?) så lavt som mulig i første trimester, for på den måte i størst mulig grad unngå påvirkning i den organogenetiske fasen av svangerskapet. Desloratadin anbefales byttet ut med et førstegenerasjons antihistamin (for eksempel deksklorfeniramin), da disse har bedre dokumentasjon for trygg bruk under svangerskap. Hvis pasienten blir uakseptabelt mye sedert på et av disse preparatene, vil cetirizin/levocetirizin være anbefalt førstevalg blant de nye antihistaminene.

Referanser
  1. 1. Janusinfo (Sverige). http://www.janusinfo.org/gravreg/ (10. juni 2004).
  2. 2. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.: 536-7, 807-8, 1053.
  3. 3. Reprorisk®. Teratogenic Information System. Oxybutynin. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 120 expires 6/2004.
  4. 4. Reprorisk®. Reprotox. Oxybutynin. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 120 expires 6/2004.
  5. 5. Drugline database (Sverige) 1991; spm.nr. 08266.
  6. 6. RELIS database 1998; sp.nr. 681, RELIS Vest (www.relis.no)
  7. 7. Drugline database (Sverige) 1994; spm.nr. 10185.
  8. 8. RELIS database 1999; sp.nr. 114, RELIS Nord-Norge (www.relis.no)
  9. 9. Drugline database 2000 [årstall]; spm.nr. 17137.
  10. 10. Solhaug V, Roland PDH. Bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(10): 1390-1.