Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: Tlf. midlertidig stengt, bruk e-post/webskjema
E-post: MidtNorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2002; spm.nr. 1690, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 24.01.2002

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Risiko for foster og barn født av mor som er behandlet med tamoksifen

Dato for henvendelse: 24.01.2002

RELIS database 2002; spm.nr. 1690, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Risiko for foster og barn født av mor som er behandlet med tamoksifen.

Gravid kvinne i 7.-8. svangerskapsuke har vært behandlet med tamoxifen 20 mg x 1 i 2-3 måneder før konsepsjon og står fortsatt på behandling. Hvilke teratogene effekter er rapportert? Finnes det litteratur som beskriver noe om barn som fødes av slike mødre og deres prognose?

SVAR: Tamoksifen er et antiøstrogen brukt for sine sterke veksthemmende egenskaper innen behandling og forebygging av residiv av brystkreft. Det har også vært brukt som et ovalusjonsfremmende middel i behandling av infertilitet. Tamoksifen er klassifisert som et stoff som øker risikoen for farmakologiske eller teratogene effekter på fosteret (1).

Kvinner i fertil alder frarådes normalt å bli gravide om de bahandles med tamoksifen, og at man bør vente 2-3 måneder etter avsluttet behandling før man blir gravid. Tamoksifen har lang halveringstid, ca 7 dager, og i tillegg har den flere metabolitter som bidrar til den farmakologiske effekten. Stoffet hydrolyseres, demetyleres og konjugeres i leveren og metabolittene elimineres hovedsakelig via galle og feces. Metabolitten N-desmetyl-tamoksifen har halveringstid på ca 14 dager. Dette betyr at man første etter 2-3 måneder kan forvente at tamoksifen og dets aktive metabolitter er fullstendig eliminert etter en enkelt dose (1).

I dyrestudier har man sett unormal utvikling av gonader og urogenital-traktus med blant annet uterus hyperplasi og vaginal adenose. Man har undersøkt effekter på uterus av tamoksifen, dietylbøstrol og placebo på hunrotter fem dager etter fødsel og man så betydelig hypertrofi av epitel og myometrium av bde tamoksifen og dietylbøstrol. Det kan derfor være en mulighet for at vaginal adenose forbundet med eksponering av dietylbøstrol i svangerskapet, også kan forekomme etter eksponering av tamoksifen. Langtidsoppfølging (mer enn 20 år) av jenter vil første kunne fi svar på om det er en sammenheng mellom adenokarsinom i vagina eller cervix og eksponering av fosteret for tamoksifen under svangerskapet slik som man har sett for dietylbøstrol(2,4).

Det har vært mistenkt at det kan være økt forekomst av spontanaborter blant gravide som har vært eller blir eksponert for tamoksifen. En rapport viser til ni barn født av mødre som hadde brukt tamoksifen som ovalusjonsinduserende middel, ingen var født med anomalier. Fem andre svangerskap i samme undersøkelsen endte med abort (2,3)

Briggs rapporterer om 85 kvinner som har blitt gravide mens de har tatt tamoksifen. Ingen av disse barna ble født med anomalier (2).

Produsenten kan vise til 50 svangerskap hvor mor var eksponert for tamoksifen i noen grad, det er imidlertid ukjent når i svangerskapet eksponeringen skjedde, hvor lenge behandlingen pågikk eller om det var brukt som ovalusjonsinduserende middel. Det rapporteres om 19 normalt fødte barn, åtte avsluttede svangerskap (ukjent årsak), 13 med ukjent utkomme og 10 ikke normale barn der 2 hadde kraniofaciale defekter (2,3)

Det foreligger også kasusrapporter om to barn som ble født med defekter etter at mor var eksponert for tamoksifen i 1. trimester. Det ene barnet ble født med mikrotia på køyre side og hemofacial mikrosomi (Goldenhar's syndrom), årsakssammenhengen er ukjent. I det andre tilfellet hvor årsakssammenhengen er mer sikker ble det født en jente med ambiguus genitalia som kan tyde på androgen påvirkning (2,3,4)

Det finnes ingen rapporter på studier av vaginal cytologi hos jenter og kvinner som er født etter tamoksifenindusert ovalusjon eller tamoksifenbehandling under svangerskap (4).

Det finnes rapporter på fullbårne svangerskap hvor mor har vært behandlet med tamoksifen under hele svangerskapet (3).

Konklusjon:
Selv om det ikke foreligger studier som kan bekrefte klart teratogene effekter av tamoksifen, vil man likevel fraråde kvinner å bli gravide om man er eksponert for stoffet. Om kvinnen likevel velger å fullføre svangerskapet, bør hun gjøres kjent med risikoenne for fosteret og det nyfødte barnet. Det tilrådes gjentatte ultralydundersøkelser på grunn av rapporter om mange ulike toksiske effekter hos dyr, mulig økt forekomst av aborter og mulig teratogen effekt hos mennesker. Barna (særlig jenter) bør følges i lang tid (mer enn 20 år) for å vurdere eventuelle karsinogene seneffekter.

Referanser
  1. 1. FASS Läkemedel 1999; 1187-88
  2. 2. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide Fetal and Neonatal Risk. 1998; 5th ed.:997/t-1002/t
  3. 3. REPROTOX. Tamoxifen; original publ.: 06/1979, sist revidert: 09/2000. Micromedex database 03/01; vol 107
  4. 4. TERIS. Tamoxifen; sist revidert 05/1999. Micromedex database 03/01; vol 107