Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 2584, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 14.11.2007

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Dokumentasjon på bruk av antacida hos barn.

Dato for henvendelse: 14.11.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 2584, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Hos barn har det vært natriumalginat (Gaviscon) som har vært førstevalg ved behov for medikament mot refluks. En mor har dårlig erfaring med dette hos et barn med sur refluks, og har forsøkt Novaluzid med god effekt. Finnes det data omkring sikkerhet ved bruk av salt/aluminimumsforbindelser hos barn? Gutten er 1,5 år.

SVAR: Gaviscon mikstur inneholder i natriumalginat 50 mg/ml i kombinasjon med aluminiumhydroksid 100 mg/ml, natriumhydrogenkarbonat 17 mg/ml og kalsiumkarbonat 15 mg/ml (1). Tyggetablettene inneholder alginsyre 350 mg, aluminiumhydroksid 100 mg og natriumhydrogenkarbonat 120 mg (2). Det er altså noe av de samme stoffene som i antacida også i Gaviscon. Verken Gaviscon eller andre antacida som finnes på markedet i Norge, er godkjent til bruk hos barn.

Anbefalinger i litteraturen
Norsk elektronisk legehåndbok angir at det mangler kontrollerte behandlingsforsøk når det gjelder medisinsk behandling av gastroøsofageal refluks hos barn. Medikamentelle behandlingsalternativer angis å være antacida, alginat, H2-blokkere og protonpumpehemmere (3).

I Barnelegeforeningens Veileder i generell pediatri angis bruk av antacida å være en trygg behandlingsmetode ved gastroøsofageal reflukssykdom (4). En nylig publisert anbefaling vedrørende behandling av gastrøsofageal reflukssykdom hos barn konkluderer med at antacida bør være den initiale farmakologiske intervensjon ved mild reflukssykdom. Det er ikke angitt hvilke salter som kan/bør brukes, og i hvilke doser (5). I en annen artikkel angis det at det finnes lite dokumentasjon på effekten av antacida ved bruk hos barn, og at de studiene som er gjort, er gjort på barn med ikke alvorlig reflukssykdom. Forfatterne konkluderer med at antacida som inneholder aluminium bør ikke gis til barn på grunn av ernæringsmessige bivirkninger. Antacida generelt anbefales kun til eldre barn, men ingen nedre aldersgrense er angitt (6).

Studier av bruk av antacida hos barn
Som det går frem av ovenstående innledning, brukes og anbefales antacida ved behandling av gastroøsofageal reflukssykdom hos barn. Ved søk i litteraturen finner vi imidlertid få artikler som beskriver studier av antacida på barn med gastroøsofageal refluks, og det synes som om anbefalingene for det meste er basert på empiri.

Nitten barn under ett år med gastroøsofageal refluks fikk i en studie 15 ml morsmelkserstatning per kg kroppsvekt. Antacida (magnesiumhydroksid og aluminiumhydroksid) ble i tillegg administrert i doser på 0,5 eller 1,0 ml/kg, konsentrasjonen av løsningen er ikke oppgitt. pH i magesekken ble målt, og økte da antacida ble gitt samtidig med måltidet. Forfatterne angir at alle pasienter som før studien hadde fått antacida i doser på 1 ml/kg hadde fått diaré ved denne doseringen. Bivirkninger og klinisk effekt er ikke rapportert i denne studien (7).

I en studie fikk 321 barn mellom to og 11 år som kom til lege med fordøyelsesbesvær, "sur" mage, halsbrann eller overspising av mat eller drikke enten flytende suspensjon eller tyggetabletter med kalsiumkarbonat. Doseringen var 400 mg til barn mellom 2-5 år, og 800 mg til de mellom 6-11 år, og denne kunne gjentas maksimalt tre ganger daglig etter behov. Data for effekt og bivirkninger etter to uker var tilgjengelige for 316 barn, hvorav 13 rapporterte om bivirkninger som muligens kunne ha sammenheng med bruken av antacida. De fleste av disse var at gastrointestinal karakter. Både foreldrene, legene og barna foretok en evaluering av symptomene før og en time etter hver dose, og forfatterne konkluderer med at effektiviteten var svært god eller god hos 90 % av barna (8).

Vi har ikke funnet ytterligere studier der man har undersøkt effekten av antacida alene hos barn med gastroøsofageal reflukssykdom.

Bivirkninger av antacida
Kvalme, diaré og forstoppelse er kjente bivirkninger av antacida, og det er kjent at langvarig og intens bruk av magnesium/aluminiumsalter kan øke fosfattapet og føre til forstyrrelser i kalsium/fosfatbalansen, med risiko for osteomalasi (9).

En for tidlig født gutt fikk "Infant Gaviscon" hver 12. time, hvorav hver dose inneholdt 40 mg aluminium som hydroksid. Dette tilsvarte 53 mg aluminium per kg per dag. Etter en ukes behandling målte man plasmakonsentrasjonen av aluminium, og denne var 43 mikrogram/l (øvre referansegrense 14 mikrogram/l). En uke etter seponering var konsentrasjonen fortsatt 42 mikrogram/l, men den falt deretter til 30 og 11 mikrogram/l de neste to ukene (10). Det finnes flere rapporter om hypofosfatemi og osteomalasi ved lengre tids bruk av antacida hos barn (11-13). Det er også rapportert om sekundær kraniosynostose hos en ti måneder gammel gutt som hadde fått morsmelkstilskudd basert på soya og antacida med magnesium- og aluminiumhydroksid siden han var to måneder gammel (11).

Konklusjon
Litteraturen vedrørende bruk av antacida hos barn med gastrointestinal reflukssykdom er sparsom. Til tross for dette heter det i flere anbefalinger at disse legemidlene kan brukes hos barn. Ved langvarig og intens bruk bør plasmakonsentrasjonen av fosfat, magnesium og kalsium, og eventuelt også aluminium monitoreres.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Gaviscon mikstur. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 13. januar 2003).
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Gaviscon tyggetabletter. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 13. januar 2003).
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (16. november 2007).
  4. 4. Kvalitetsutvalget i Norsk Barnelegeforening. Veileder i generell pediatri. http://www.legeforeningen.no (Publisert 25. oktober 2006).
  5. 5. Keady S. Update on drugs for gastro-oesophageal reflux disease. Arch Dis Child Educ Pract Ed 2007; 92: 114-8.
  6. 6. Vandenplas Y, Salvatore S et al. The diagnosis and management of gastro-oesophageal reflux in infants. Earl Hum Dev 2005; 81: 1011-24.
  7. 7. Sutphen JL, Dillard VL et al. Antacid and formula effects on gastric acidity in infants with gastroesophageal reflux. Pediatr 1986; 78: 55-7.
  8. 8. Puntis JWL, Ballantine NE et al. Raised plasma aluminium in an infant on antacid. Lancet 1989; 2: 923.
  9. 9. Gottlieb S, Brown R et al. Therapeutic management of gastrointestinal complaints in children including preliminary experience with a new pediatric antacis preparation. Am J Therapeut 1996; 3: 414-8.
  10. 10. Statens Legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Novaluzid. http://www.legemiddelverket.no (Sist endret: 30. april 2007).
  11. 11. Shetty AK, Thomas T et al. Rickets and secondary craniosynostosis associated with long-term antacid use in an infant. Arch Pediatr Adolesc Med 1998; 152: 1243-5.
  12. 12. Robinson RF, Casavant MJ. Metabolic bone disease after chronic antacid administration in an infant. Ann Pharmacother 2004; 38: 265-8.
  13. 13. Pattaragarn A, Alon US. Antacid-induced rickets in infancy. Clin Pediatr 2001; 40: 389-93.