Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2008; spm.nr. 2636, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 07.01.2008

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Klorokinfosfat til pasient med nedsatt hørsel.

Dato for henvendelse: 07.01.2008

RELIS database 2008; spm.nr. 2636, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Mann på 80 år har behov for malariaprofylakse. Anbefalt profylakse i det aktuelle området (Costa Rica) er klorokinfosfat. Turens varighet er 1 1/2 måned, slik at dosen totalt blir 2 tabletter ukentlig i 11 uker. En av kontraindikasjonene for bruk av klorokinfosfat er imidlertid nedsatt hørsel, og neurogene hørselsskader er angitt som en mulig bivirkning etter langtidsbehandling med klorokinfosfat. Mannen har nedsatt hørsel på grunn av støyskade. Har RELIS noen råd angående denne problemstillingen?

SVAR: I følge den godkjente preparatomtalen til klorokinfosfat er neurogene hørselskader etter langtidsbehandling en sjelden (<0,1%) bivirkning av klorokinfosfat, og nedsatt hørsel er kontraindikasjon for bruk av legemidlet (1). RELIS utredet denne problemstillingen i 1999, og konkluderte da med at irreversibelt hørselstap er en sjelden bivirkning, og at det ikke er gode holdepunkter for at eksisterende nedsatt hørsel disponerer for ototoksiske effekter av klorokin (2).

Et omfattende oppslagsverk for bivirkninger angir at det forekommer relativt få bivirkninger ved bruk av de dosene klorokin som brukes ved malariaprofylakse. Større doser brukes over lengre tid for eksempel ved revmatoid artritt og lupus erytematosus. Ototoksisitet har vært rapportert ved bruk av klorokin, og tinnitus og døvhet kan forekomme ved bruk av høye doser. Det hevdes imidlertid at det foreligger for lite dokumentasjon til å kunne konkludere med at det foreligger en årsakssammenheng mellom bruk av klorokin og otokoksisitet. Bruk av klorokin hos pasienter med allerede nedsatt hørsel omtales ikke (3). I et annet oppslagsverk angis det at tinntius og nedsatt hørsel har vært rapportert hos minst én pasient som på forhånd hadde hørselsskade, og som fikk 500 mg klorokin en gang i uken i noen måneder (4).

En nylig publisert oversiktsartikkel om klorokin og ototoksisitet konkluderer med at det ikke finnes nok dokumentasjon til å anbefale om man bør unngå bruk av legemidlet dersom man allerede har nedsatt hørsel. Det har vært rapporter om hørselsforandringer ved bruk av både klorokin og hydroksyklorokin, og man tror at toksisiteten er assosiert med avleiringsmekanismer av substansene i det indre øret forårsaket av lang eksponeringstid og høye kumulative doser. Det er omdiskutert om ototoksisitet forårsaket av klorokin er reversibelt (5).

Alternative medikamenter
Malaria kan oppstå ved infeksjon med ulike arter i parasittslekten Plasmodium. P. vivax forårsaker vanligvis en benign form av malaria, mens P. falciparum kan forårsake en potensielt alvorlig malign form (6). Folkehelseinstituttet angir at malaria er endemisk i store deler av Costa Rica på landsbygd under 500 meter. P. vivax dominerer, men P. falciparum finnes også. Størst risiko er det i provinsene Alajuela, Guanacaste, Limon og Herdedia. I disse områdene anbefales klorokinfosfat som profylakse. I resten av landet anbefales ingen malariaprofylakse. Costa Rica ligger i et område der risikoen for å få malaria likevel er liten, og Folkehelseinstituttet angir at det generelt er betydelig mindre risiko for å bli smittet i Sør- og Mellom Amerika sammenlignet med Afrika og Asia (7).

Liten eller ingen klorokinresistens er så langt påvist i Mellom-Amerika nord for Panama (7). Klorokin gir lite bivirkninger, og dette er antakelig årsaken til at klorokin anbefales som malariaprofylakse i dette området. Verken Folkehelseinstituttet eller WHO oppgir nedsatt hørsel som kontraindikasjon for bruk av legemidlet (7, 8). På forespørsel opplyser Folkehelseinstituttet at de anbefaler bruk av proguanil og atovakvon i dette aktuelle tilfellet. De opplyser ikke om begrunnelsen for dette (9).

Konklusjon
Nedsatt hørsel og andre hørselsskader er rapportert ved bruk av klorokin. Bivirkningen ser ut til å opptre sjelden, og være relatert til langtidsbehandling og bruk av høye doser, uten at noen av delene er nærmere definert i litteraturen. Det er ukjent om pasienter med allerede nedsatt hørsel kan være spesielt utsatt for ototoksisitet av klorokin. Folkehelseinstituttet anbefaler proguanil og atovakvon som et alternativ til klorokinfosfat i dette området. Valg av legemiddel må gjøres etter en totalvurdering av risiko for malariasmitte og mulige bivirkninger hos pasienten.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Klorokinfosfat. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 7. august 1996).
  2. 2. RELIS database 1999; spm.nr. 1037, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. 3. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol. 2: 722-5.
  4. 4. McEvoy GK, editor. The AHFS Drug Information 2007. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2007. Electronic version, (8. januar 2008).
  5. 5. Bortoli R, Santiago M. Chloroquine ototoxicity. Clin Rheumatol 2007; 126: 1809-10.
  6. 6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (9. januar 2008).
  7. 7. Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Smittevern 6: Forebygging av malaria hos reisende. http://www.fhi.no (9. januar 2008.)
  8. 8. Verdens Helseorganisasjon (WHO). International travel and health 2007; 146-67. http://whqlibdoc.who.int/publications/2007/978924158397_7_eng.pdf (9. januar 2008).
  9. 9. Seniorrådgiver. Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet. Pers. medd. 10. januar 2008.