Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2008; spm.nr. 2676, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 13.02.2008

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Psykiske forandringer av glukosamin.

Dato for henvendelse: 13.02.2008

RELIS database 2008; spm.nr. 2676, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Spørsmål gjelder hvorvidt nyoppståtte psykiske forandringer hos en 62-årig tidligere psykisk frisk kvinne kan skyldes bruk av antiflogistika. Pasienten har i flere år brukt en tablett atenolol (ukjent styrke) for hypertensjon, velregulert, samt diklofenak (Modifenac) 75 mg for smerter i ryggen. Hun angir god toleranse for disse. På grunn av utilfredsstillende demping av ryggplagene ble det ultimo 2006 startet med glukosamin (Gluxine) 400 mg, tre tabletter daglig, med god effekt. Utover vår 2007 etter hvert utviklet depressive/paranoide trekk, og pasienten ble etterhvert sykmeldt. Fra desember 2007 ble hun startet på med venlafaksin (Efexor) 112,5 mg og perfenazin (Trilafon) 4 mg. Dette har gitt noe bedring.

Spørsmålet er om det foreligger noe litteratur på at glukosamin (Gluxine) kan indusere psykiske forandringer? Hun har så god effekt av disse at det ikke umiddelbart er aktuelt med prøveseponering uten klar mistanke om at dette preparatet alene, eventuelt i kombinasjon med diklofenak og atenolol, kan forårsake slike psykiske plager.

SVAR: Det foreligger over 700 rapporter på bivirkninger satt i sammenheng med glukosaminbehandlin i Verdens helseorganisasjons intarnasjonale bivirkningsdatabase*. Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene. Det er påfallende stor variasjon i hvilke bivirkninger som er rapportert (over 250 ulike reaksjoner), og de få som skiller seg noe ut er typiske symptomer som ofte forekommer hos personer uten legemiddelbehandling; kløe, utslett, hodepine, svimmelhet, magesmerter, diaré og dyspepsi (1). Nylig er det også publisert en studie gjennomført over to år med 222 pasienter som viser at 1500 mg glukosamin ikke skiller seg fra placebo hos pasienter med hofteleddsartrose verken når det gjelder effekt eller bivirkninger (2).

Sentralnervøse effekter/psykiske bivirkninger er beskrevet for ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), inkludert diklofenak. Symptomer inkluderer hovedsaklig hodepine, forvirring, svimmelhet, tinnitus og søvnvansker. Tretthet, slapphet, angst, depresjon og emosjonell labilitet forekommer også. Forvirring, depresjon og psykotiske reaksjoner er sett hos et mindre antall pasienter. Depersonalisering og paranoia er også rapportert. Enkelte CNS-reaksjoner, som aseptisk meningitt, letargi og irritabilitet, antas å skyldes hypersensitivitet (3).

Sentralnervøse bivirkninger som mareritt, hallusinasjoner, psykose, depresjon, forvirringstilstander, stemningsforandringer er også kjente, men sjeldne (<0,1%) bivirkninger etter atenololbehandling (4). Det er ikke beskrevet at psykiske bivirkninger inntreffer først etter lengre tids bruk verken for atenolol eller NSAIDs, men dette kan heller ikke utelukkes. Pasienten bør likevel dessuten utredes for andre mulige årsaker til sine depressive/paranoide trekk.

Konklusjon
Det er lite trolig at pasientens psykiske forandringer har noen årsakssammenheng med bruken av glukosamin. Pasientens legemidler (diklofenak og atenolol) kan sjeldne tilfeller gi psykiske bivirkninger, men at pasienten har brukt disse i lengre tid uten tidligere symptomer reduserer mistanken til at disse er årsak til forandringene. Pasienten bør også utredes for andre mulige årsaker til sine depressive/paranoide trekk.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referanser
  1. 1. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 22. februar 2008.
  2. 2. Rozendaal RM, Koes BW et al. Effect of Glucosamine Sulfate on Hip Osteoarthritis - A Randomized Trial. Ann Intern Med 2008; 148(4)4: 268-77.
  3. 3. Onder G et al. NSAID-related psychiatric adverse events. Who is at risk? Drugs 2004; 64(3): 2619-27.
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tenormin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 23. mars 2006).