Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2008; spm.nr. 2869, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 16.09.2008

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Steroider ved premature fødsler.

Dato for henvendelse: 16.09.2008

RELIS database 2008; spm.nr. 2869, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Ved for tidlig fødsel gis steroider for lungemodning hos foster. Hvilke steroider kan brukes og i hvilke doser?

SVAR: En forutsetning for at et steroid skal kunne brukes er at det passere placenta og har en effekt på lungemodningen hos fosteret. Det er vist at metylprednisolon ikke har den ønsket effekten i dyremodeller, og det finnes idag kun studier med deksametason, betametason og hydrokortison som ser på effekten av lungemodning hos fosteret (1).

I dag er deksametason og betametason de foretrukne steroider. De er identiske i deres biologiske aktivitet og passerer begge lett placenta i deres aktive biologiske form. De har ingen mineralkortikosteroid aktivitet, er relative svake i forhold til immunosupressiv aktivitet og har en lengervarende effekt enn hydrokortison og methylprednisolon. I tillegg er deksametason og betametason de best studerte steroider i forhold til effekten av lungemodning hos fosteret (2).

Om disse steroidene er de optimale til bruk ved premature fødsler er ikke helt klart, og heller ikke hvilket man bør foretrekke. Korttidseffektene av betametason og deksametason er sammenlignbare (1). Det finnes kun langtidsstudier på betametason og man ved derfor ikke om langtidseffektene er sammenlignbare. Det ble ikke funnet noen kliniske forskjeller etter 30 år på barn behandlet med betametason og dem som ikke fikk betametason (3).

Betametason finnes i to former; betametason natriumfosfatoppløsning har kort halveringstid (36-72 timer) og betametason acetat supensjon har relativ lang halveringstid. Deksametason finnes som deksametason natriumfosfatoppløsning, med kort halveringstid. Noen formuleringer med deksametason er konservert med sulfitter. Sulfitter menes å være nevrotoksiske for nyfødte, og bør unngås (3).

I Norge er bare betametason natriumfosfatoppløsning (Celeston) registert til humanbruk, mens man må søke legemiddelverket om tillatelse til import og bruk av deksametason.

Kvinner som er mindre enn 34 uker på vei, og som man tror vil starte fødsel innen en uke, er kandidater for steroidbehandling. Uansett om man kun lykkes med å forsinke fødselen bare noen timer anbefales det at man behandler med steroider (4). Det er diskutabelt om man skal gjenta steroidbehandlingen. Fordelene er at det er vist en reduksjon av de alvorlige neonatale lungesykdommer, risikoen er at barnet får redusert vekt og hodeomkrets. Man kjenner heller ikke til langtidseffektene ved gjentatt steroidbehandling (5). I dag anbefaler man derfor ikke å bruke gjentatte doser som rutine (5, 6).

Det er vist at 2 doser av 12 mg betametason gitt intramuskulært (im.) med 24 timers mellomrom eller 4 doser av 6 mg deksametason gitt im. med 12 timers mellomrom har effekt på lungemodningen hos fosteret. Det diskuteres fortsatt om disse dosene er for høye, men det finnes ikke studier på nåværende tidspunkt som kan bekrefte eller avkrefte dette (1). Om det er optimalt å gi steroider intramuskulært er usikkert, men det finnes studier som viser at deksametason gitt oralt øker risikoen for neonatal sepsis og intraventrikulære blødninger (3).

Per i dag er det flere uklarheter i forhold til de anbefalinger som er gitt. I følge litteraturen pågår det studier som enda ikke er publisert. Vi vet også at en ny oversiktsartikkel er under utarbeidelse (3), men kjenner ikke til de foreløpige resultater. Vi ønsker derfor å komme tilbake med tilleggsopplysninger når vi har fått inn nye informasjoner.

Konklusjon
Per i dag er betametason og deksametason er de foretrukne steroider til bruk ved for tidlig fødsel. I Norge er bare betametason natriumfosfatoppløsning registert. Anbefalte dose av betametason er 2 doser av 12 mg med 24 timers mellomrom.

Referanser
  1. 1. Roberts D, Dalziel S. Antenatal corticosteroids for accelerating fetal lung maturation for women at risk of preterm birth (Rewiew). Cochrane database of systematic reviews. 2006; 3. Art. no CD004454. DOI: 10.1002/14651858.CD004454.pub.2.
  2. 2. The effect of antenatal steroids for fetal maturation on perinatal outcomes-interim draft statement. NIH consensus statement online 1994; 12 (2): 1-24.
  3. 3. Brownfoot FC, Crowther CA et al. Different corticosteroids and regimens for accelerating fetal lung maturation for women at risk of preterm birth. (Intervention Protocol). Cochrane database of systematic reviews. 2007: 4. Art. No: CD006764 DOI: 10.1002/4461858.CD006764.
  4. 4. Lyons CA, Garite TJ. Corticosteroids and fetal pulmonary maturity. Clin Obstet Gynecol 2002; 45 (1): s. 35-41.
  5. 5. Crowther CA, Harding JE. Repeat doses of prenatal corticosteroids for women at risk of preterm birth for preventing neonatale respiratory disease (Rewiev). Cochrane database of systematic reviews. 2007: 3. Art. No: CD003935 DOI: 10.1002/14651858.CD003935.pub.2
  6. 6. Antenatal corticosteroids revisited: repeated courses. NIH consensus statement 2000; 17 (2): 1-18.