Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: Tlf. midlertidig stengt, bruk e-post/webskjema
E-post: MidtNorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2009; spm.nr. 2979, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 05.01.2009

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Anafylaktiske reaksjoner av nevromuskulære blokkere og kryssreaksjoner.

Dato for henvendelse: 05.01.2009

RELIS database 2009; spm.nr. 2979, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Er det forskjeller i frekvens av anafylaktiske reaksjoner for nevromuskulære blokkere som brukes i Norge, og er det eventuelt kryssreaksjoner mellom dem?

SVAR: Hypersensitivitetsreaksjoner forekommer relativt hyppig i forbindelse med anestesi. Anafylaksi er den mest alvorlige av disse reaksjonene, og insidensen er anslått til å ligge mellom 1:5000 og 1:20000 anestesier i Norge, Frankrike og England. I resten av verden er insidensen rapportert betydelig lavere (1, 2). I Norge skyldes >90% av reaksjonene nevromuskulære blokkere (NMBA) (1) mens forekomsten internasjonalt ligger mellom 60 og 70% (2, 3). Andre substanser som kan forårsake anafylaksi under anestesi er lateks (16%), antibiotika (15%), hypnotika (3,5%), opioider (1,5%) og kolloider (4%) (3, 4). Noe av forklaringen på den relativt sett høye prevalensen av NMBA-hypersensitivitet i Norge skyldes trolig sensitivisering på grunn av bruken av det tidligere reseptfrie legemiddelet folkodin i hostesaft, som nå er trukket fra markedet (5, 6).

For NMBA er det kvarternære ammoniumionet identifisert som den delen av molekylet som inneholder den antigene egenskapen (epitop). Denne molekylstrukturen er felles for alle vanlige NMBA, samt morfin, kodein, folkodin og deres analoger. Kryssreaktiviteten er høy (60-70%) mellom de ulike NMBA, og innebærer at man bør unngå bruk av alle NMBA til pasienter som tidligere har reagert på én av dem (2, 4, 7).

Det finnes ikke sammenlignende studier på frekvens av anafylaktiske reaksjoner for de ulike NMDA. Det er imidlertid publisert data fra prikktester som antyder at det kan være ulikheter i sensitivitet for andre NMBA blant pasienter som er sensitive for (minst) ett NMBA. Cisatrakurium og rokuronium angis her å ha middels risiko (20-30%) for kryssreaktivitet og vekuronium angis å ha lav risiko (<20%). Suksameton angis å ha høy risiko (>40%), men det er ikke gitt opplysninger om mivakurium i dette materialet (7). Det foreligger imidlertid også kasuistikker der pasienter som tidligere har fått flere ulike NMBA uten reaksjon senere har reagert anafylaktisk på et tidligere gitt NMBA (8), og kasuistikker der pasienter har reagert anafylaktisk på NMBA etter negativ prikktest (9). Flere av NMBA er ikke godt løselige i fysiologiske buffere og er dermed vanskelige å bruke i immunoassays for IgE-antistoffer. Dette medfører at sensitiviteten og spesifisiteten for prikktesting og tilsvarende tester ikke alltid er optimal (5, 10).

Konklusjon
Det foreligger ikke sikker dokumentasjon på at forekomst av anafylaktiske reaksjoner er sjeldnere for enkelte NMBA enn for andre. Rent praktisk betyr dette at hvis man har en allergi mot (ett) NMBA bør man unngå bruk av denne medikamentgruppen ved anestesi. Dersom man bruke NMBA skal man bruke et medikamentet hvor man har negativ intrakutan prikktest. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon for nytte av generell preoperativ screening, men på grunn av reaksjonens alvorlighet bør alle høyrisikopasienter testes (11).

Referanser
  1. 1. Harboe T, Guttormsen AB, Irgens Aa, Dybendahl T, Florvaag T. Anaphylaxis during anesthesia in Norway. A 6-year single centre follow-up study. Anesthesiology 2005; 102(5): 897-903.
  2. 2. Kroigaard M, Garvey LH et al. Scandinavian Clinical Practice Guidelines on the diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anaesthesiol Scand 2007; 51(6): 655-70.
  3. 3. Hepner DL et al. Anaphylaxis during the perioperative period. Anesth Analg. 2003; 97(5): 1381-95.
  4. 4. Mertes PM et al. Anaphylactic and anaphylactoid reactions occuring during anesthesia in France in 1999-2000. Anesthesiology 2003; 99(3): 536-45.
  5. 5. Florvaag E, Johansson SG et al. Prevalence of IgE antibodies to morphine. Relation to the high and low incidences of NMBA anaphylaxis in Norway and Sweden, respectively. Acta Anaesthesiol Scand 2005; 49(4): 437-44.
  6. 6. Florvaag E, Johansson SG. IgE-mediated anaphylactic reactions to neuromuscular blocking agents: can they be prevented? Curr Allergy Asthma Rep 2008; 8(5): 375-6.
  7. 7. Rose M, Fisher M. Rocuronium: high risk for anaphylaxis? Br J Anaesth 2001; 86(5): 678-82.
  8. 8. Cottenceau V, Dewachter P et al. Previous safe administrations of neuromuscular blocking agents do not exonerate from the risk of anaphylactic shock. Annales françaises d'anesthèsie et de rèanimation 2008; 27(6): 509.e1-3.
  9. 9. Fraser BA, Smart JA. Anaphylaxis to cisatracurium following negative skin testing. Anaesth Intensive Care 2005; 33(6): 816-9.
  10. 10. Fisher MM, Baldo BA. Immunoassays in the diagnosis of anaphylaxis to neuromuscular blocking drugs: the value of morphine for the detection of IgE antibodies in allergic subjects. Anaesth Intensive Care 2000; 28(2): 167-70.
  11. 11. Mertes PM, Aimone-Gastin I et al. Hypersensitivity reactions to neuromuscular blocking agents [abstract]. Curr Pharm Des 2008; 14(27): 2809-25.