Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2010; spm.nr. 3589, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 22.09.2010

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Hydroksyklorokin og graviditet

Dato for henvendelse: 22.09.2010

RELIS database 2010; spm.nr. 3589, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Pasient med systemisk lupus erythematosus (SLE) behandles med hydroksyklorokin (Plaquenil) 200 mg x 1, samt kalsiumkarbonat/kolekalsiferol (Calcigran Forte) to ganger daglig. Pasienten er nå gravid og lege spør om hydroksyklorokin kan brukes ved graviditet.

SVAR: Hydroksyklorokin brukes blant annet ved malariaterapi og -profylakse, reumatoid artritt (RA) og lupus erythematosus (SLE) med ulike doseringsregimer. I den norske godkjente preparatomtalen (SPC) angis følgende: Hydroksyklorokin passerer placenta. Human erfaring er begrenset. Risiko for fosterskadelig effekt er til stede ved høye doser. Hydroksyklorokin må derfor bare benyttes på streng indikasjon, i tilfeller der klinisk fordel oppveier risiko for barnet. Risiko for teratogen effekt vurderes som liten når preparatet benyttes i profylaktiske doser mot malaria (1).

I en svensk legemiddelinformasjonskilde angis det at hydroksyklorokin som malariaprofylakse uten risiko kan brukes under graviditet. I høye doser, ved for eksempel reumatoid artritt, finnes en mulighet for ototoksiske effekter, men en eksponering i tidlig graviditet gir ikke grunn til å avbryte graviditeten. I det svenske fødselsregisteret er det registrert 82 barn født av mødre som har brukt hydroksyklorokin under graviditeten. Ett av barna hadde en ventrikkelseptumdefekt og ett barn hadde hypospadi. 376 barn er oppgitt født av mødre som har anvendt klorokinfosfat i tidlig graviditet, først og fremst som malariaprofylakse. Åtte av barna (2,1 %) hadde misdannelsesdiagnose, noe som sammenfaller med et forventet antall. To barn hadde polydaktyli omfattende fingre, ett hadde en ventrikelseptumdefekt, ett hadde en uspesifisert hjertefeil, ett hadde hypospadi, ett pes equinovarus og ett pes calcaneovalgus og ett hadde et ansikts/skalleanomali. Fire barn hadde dødd intrauterint, mot 1,3 forventet (2).

I et oppslagsverk for legemidler og graviditet angis at bruk av hydroksyklorokin under graviditet ikke ser ut til å utgjøre noen signifikant risiko for fosteret ved de lave doser som brukes ved malariaprofylakse (400 mg/uke for vokse). De hevder at bruk av høyere doser over lengre tid, som blant annet ved SLE, sannsynligvis representerer en økt risiko for fosteret, men at betydningen av denne økte risikoen er ukjent. Minst en kilde har anbefalt at bruk av hydroksyklorokin for RA og SLE bør unngås i graviditet, men senere rapporter støtter ikke denne konklusjonen. Dersom det er aktuelt å avslutte behandling med hydroksyklorokin etter at graviditeten er kjent, vil eksponering av legemidlet på fosteret opprettholdes som følge av legemidlets lange halveringstid i maternale vev, samt utgjøre en risiko for oppblussing av lupus (3).

I en ny oversiktsartikkel har man sett på alle publikasjoner om SLE og graviditet i MedLine og Embase i perioden fra 1982-2007. Man identifiserte totalt 95 artikler og man fant at det var god evidens for at bruk av hydroksyklorokin hos gravide. Hydroksyklorokin nedsatte lupusaktiviteten under graviditeten uten at det påførte barna flere misdannelser enn hos barn som ikke hadde vært eksponert for hydroksyklorokin (4). I en annen oversiktsartikkel fra 2009 kommer man frem til samme konklusjon og finner ikke større forekomst av misdannelser, spontan aborter, fosterdød eller premature barn hos gravide som har vært eksponert for hydroksyklorokin under graviditeten (5).

En norsk artikkel fra 2007 beskriver det kliniske forløp hos pasienter med SLE i svangerskapet og konkluderer at risikoen for svangerskapskomplikasjoner, så som spontanaborter og dødfødsler, er økt hos pasienter med SLE. Tverrfaglig samarbeid mellom revmatolog, gynekolog og nefrolog er nødvendig for å oppnå best mulig utfall. Flere legemidler blant annet hydroksyklorokin, kan anvendes under graviditet (6). Dette bekreftes igjen i en nyere artikkel fra 2009 hvor man går så langt som til at si at hydroksyklorokin er absolutt sikkert å bruke under svangerskapet og at pågående behandling ikke bør avbrytes. De anbefaler også tett oppfølging (7).

Konklusjon
Hydroksyklorokin har ikke vist større risiko for misdannelser hos fostre av gravide kvinner med SLE enn hos fostre av gravide kvinner med SLE som ikke har vært eksponert for hydroksyklorokin. Evidensen for dette er basert på publisert litteratur og det anbefales alltid å henvise den gravide til spesialister for oppfølging og planlegging av legemiddelbruken, da sykdommen i seg selv øker risikoen for uheldige svangerskapsutfall.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Plaquenil. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 04. oktober 2007).
  2. 2. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (21. september 2010).
  3. 3. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2008; 8th ed.: 890-2.
  4. 4. Ruiz-Irastorza G, Ramos-Casals M et al. Clinical efficacy and side effects of antimalarials in systemic lupus erythematosus: a systematic review. Ann Rheum Dis 2010; 69: 20-28 (published online December 2008).
  5. 5. Serber K, Hom C et al. Systematic review of hydroxychloroquine use in pregnant patients with autoimmune diseases. Pediatr Rheumatol Online J 2009; 13: 7:9
  6. 6. Skomsvoll JF, Aaserød K et al. Systemisk lupus erythematosus og svangerskap. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127 (6): 725-9.
  7. 7. Ruiz-Irastorza G, Khamashta MA. Managing lupus patients during pregnancy. Best Pract Res Clin Rheumatol 2009; 23: 575-82.