Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 4020, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 01.11.2011

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Metformin ved diabetes mellitus av LADA-type i svangerskapet

Dato for henvendelse: 01.11.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 4020, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En kvinne har diabetes mellitus av autoimmun type med gradvis debut i voksen alder (også kalt LADA), og behandles med metformin. Pasienten planlegger svangerskap, og har selv hørt at man kan benytte metformin i svangerskapet. Fastlegen er vant til at gravide diabetikere skal behandles med insulin. Hvordan forholder dette seg?

SVAR: I den godkjente preparatomtalen (SPC) til metformin angis det at metformin ikke skal benyttes til behandling av diabetes mellitus hos kvinner som er gravide eller planlegger å bli det. Hovedårsaken til dette er at en stram blodsukkerregulering er viktig for å redusere risikoen for fostermisdannelser (1).

De senere årene er det imidlertid publisert flere oppsummeringsartikler og metaanalyser på effekten av antidiabetisk behandling ved svangerskapsdiabetes som nyanserer dette bildet. De konkluderer med at det ikke finnes holdepunkter for fosterskadelige effekter av perorale antidiabetika (herunder metformin), og perorale antidiabetika kommer ikke dårligere ut enn insulin på klinisk relevante endepunkter som svangerskapskomplikasjoner, fødselsvekt, neonatal hypoglykemi og blodsukkerkontroll hos mor under svangerskapet (2-6).

Studiene som ligger til grunn for disse konklusjonene er imidlertid utført på pasienter med svangerskapsdiabetes, det vil si diabetes mellitus som debuterer under svangerskapet og som ikke er av autoimmun type. Disse forskningsresultatene kan derfor vanskelig overføres til den aktuelle pasienten, som har en diabetes mellitus av en annen etiologisk type. Ved LADA vil oftest den endogene insulinproduksjonen være redusert, og pasientene responderer ofte dårligere på kostholdstiltak og perorale antidiabetika (7).

Det understrekes at klassifisering av diabetes mellitus etter etiologi er kompleks, og LADA-betegnelsen kan favne ulike etiologier som har behov for ulike behandlinger. Dette er en spesialistoppgave, og behandling av svangerskapsdiabetes og diabetes i graviditeten skal henvises til og følges opp av spesialist, i henhold til Nasjonale kliniske retningslinjer for behandling av diabetes utgitt av Helsedirektoratet i 2009 (8).

RELIS har tidligere i 2011 utredet metforminbruk i svangerskapet hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom. Det ble ikke funnet data som tilsier økt risiko for fosterskader, men det tas forbehold om at erfaringen fortsatt er begrenset, ofte er behandlingen startet etter første trimester, og effektstudier har vist motstridende resultater (9).

Konklusjon
Metformin kan sannsynligvis trygt benyttes under svangerskapet, men for svangerskapets utfall er det viktig med god blodsukkerkontroll. Den aktuelle pasienten tilhører en undergruppe av diabetes mellitus som ofte har utilstrekkelig respons på perorale antidiabetika. Valg av behandling og oppfølging bør utføres i samarbeid med spesialist i endokrinologi.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Metformin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 13. januar 2010).
  2. 2. Nicholson W, Baptiste-Roberts K. Oral hypoglycaemic agents during pregnancy: The evidence for effectiveness and safety. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2011; 25: 51-63.
  3. 3. Maymone AC, Baillargeon J-P et al. Oral hypoglycemic agents for gestational diabetes mellitus? Exp Opin Drug Saf. 2011; 10: 227-38.
  4. 4. Dhulkotia JS, Ola B et al. Oral hypoglycemic agents vs insulin in management of gestational diabetes: a systematic review and metaanalysis. Am J Obstet Gynecol. 2010; 203: 457 e1-9.
  5. 5. Nicholson W, Bolen S et al. Benefits and risks of oral diabetes agents compared with insulin in women with gestational diabetes. Obstet Gynecol 2009; 113: 193-205.
  6. 6. Feig DS, Briggs GG et al. Oral antidiabetic agents in pregnancy and lactation: A paradigm shift? Ann Pharmacother 2007; 41: 1174-80.
  7. 7. McCulloch DK. Classification of diabetes mellitus and genetic diabetic syndromes. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 26. mars 2010).
  8. 8. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling. IS-1674. Utgitt: 2009. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner
  9. 9. RELIS database 2011; spm.nr. 598, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)