Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2012; spm.nr. 4226, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 05.06.2012

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Depresjon og selvmordstanker av natalizumab

Dato for henvendelse: 05.06.2012

RELIS database 2012; spm.nr. 4226, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient i midten av tyveårene er innlagt og har hatt diagnosen multippel sklerose (MS) siden 2008. Debut av depressive symptomer samt påtrengende selvmordstanker siste måned. Selvmordstankene og planene har vært dominerende og det fremkommer lite tristhet og nedstemthet som er typisk ved depresjon. Pasienten har blitt behandlet med natalizumab (Tysabri) infusjoner i noe over to år. Er det tidligere rapportert psykiatriske bivirkninger av natalizumab som ligner den aktuelle pasientens symptomer?

SVAR: Verken depresjon eller selvmordstanker er nevnt i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for natalizumab (1). I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det en rekke rapporter på depresjon hos pasienter som har blitt behandlet med natalizumab, det store flertallet (i underkant av 1000 rapporter) er registrert i 2011. Det foreligger også et mindre antall rapporter der selvmordstanker er satt i mulig sammenheng med natalizumabbehandling (2). Det foreligger kun én rapport om depresjon i den norske bivirkningsdatabasen (3). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene.

Til tross for dette antallet bivirkningsrapporter er det lite omtale av natalizumab og depresjoner i medisinsk litteratur. Det kan i det aktuelle tilfellet naturligvis ikke utelukkes at pasientens symptomer er knyttet til pasientens MS hvor affektive symptomer som angst og depresjon er vanlig og markant hyppigere enn i den øvrige befolkningen. Depresjonen kan ha både organisk, psykisk eller sosiale årsaker (4). I den amerikanske godkjente preparatomtalen er depresjon angitt som en av de vanligste bivirkningene av natalizumab og at det også forekommer med selvmordstanker. I en av de kliniske studiene som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen er det angitt at depresjon forekom hos 19% i behandlingsgruppen og 16% i placebogruppen. Selvmordstanker og selvmordsforsøk var noe hyppigere rapportert i behandlingsgruppen (5).

Vurdering av årsakssammenheng
Det er vanskelig på bakgrunn av de gitte opplysningene å vurdere sannsynligheten for en årsakssammenheng mellom natalizumab og selvmordstanker, selvmordsplaner og depresjon. Generelt vil en nær tidsmessig sammenheng mellom oppstart eller doseøkning av legemidlet og debut av bivirkningen styrke årsakssammenhengen, men det er heller ikke ukjent at bivirkninger kan oppstå lenge etter oppstart med et legemiddel. Likeledes vil opphør av bivirkningen ved seponering av legemidlet, og eventuelt residiv ved reeksponering være viktig for å sikkert knytte en bivirkning til et legemiddel. Reeksponering vil ikke alltid være etisk eller medisinsk forsvarlig. Et annet viktig moment er utelukkelse av andre mulige årsaker. Når det gjelder psykiske bivirkninger er det en kompliserende faktor at dette kan oppstå uten at man finner noen spesiell årsak, men også at slike symptomer er vanlige hos MS-pasienter (uavhengig av behandling). Det vil derfor være vanskelig å kategorisk utelukke andre årsaker enn natalizumab.

Natalizumab står på listen for legemidler under særlig overvåking (6). Dersom det fremdeles mistenkes at natalizumab kan være medvirkende årsak til pasientens symptomer oppfordres det til å melde tilfellet som en mistenkt bivirkning til RELIS på standard meldeskjema. Dersom det er bestemt at behandlingen med natalizumab skal avbrytes, må man være klar over at natalizumab fortsatt er i blodet og har farmakodynamiske effekter (for eksempel økt lymfocyttall) i omtrent 12 uker etter siste dose (1).

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tysabri. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 17. juni 2011).
  2. 2. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 25. mai 2012.
  3. 3. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen, søk 4. juni 2012.
  4. 4. Norsk elektronisk legehåndbok. Multippel sklerose. http://www.legehandboka.no/ (Sist revidert: 6. desember 2011).
  5. 5. Food and Drug Administration (FDA). Full prescribing information: Tysabri. http://www.accessdata.fda.gov/scripts/cder/drugsatfda/index.cfm (Sist revidert: 20. januar 2012).
  6. 6. Statens legemiddelverk. Legemidler under særlig overvåking. http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____25810.aspx (Oppdatert: 13. april 2012).