Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 4746, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 23.08.2013

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Benzodiazepiner og avhengighet

Dato for henvendelse: 23.08.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 4746, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Hva er mest avhengighetsskapende av oksazepam (Sobril) og diazepam (Vival)? En lærebok angir at legemidler med kort halveringstid gir større risiko for avvenningsvansker enn legemidler med lang halveringstid. Dette fordi legemidler med lang halveringstid gi en mykere overgang fra virkning til slutt og en slipper å ta medisinen så ofte. Ut fra andre kilder angis diazepam å være mer avhengighetsdannende enn oksazepam. Halveringstid oksazepam: 10-15 timer. Halveringstid diazepam: 20-50 timer. Hva er riktig?

SVAR: Spørsmålet omhandler egentlig to ulike faktorer: risiko for abstinens og risiko for avhengighet.

Aller først vil vi understreke at benzodiazepinene egentlig er mer like enn de er forskjellige. De utøver effekt på samme reseptor, og et hvilket som helst benzodiazepin kan derfor i teorien substituere for hvilket som helst annet, uansett indikasjon. Likevel er det noen små forskjeller mellom benzodiazepinene, som hovedsakelig dreier seg om hvor raskt de virker (anslagstid), og hvor lenge de virker (halveringstid). På generelt grunnlag vet man om rusmidler og vanedannende legemidler at anslagstiden kan ha betydning for i hvilken grad brukeren opplever en rus-effekt av middelet, og halveringstiden kan ha betydning for i hvilken grad brukeren opplever abstinens når han/hun slutter å bruke det.

Anslagstid og avhengighet
Rask absorpsjon og fordeling til sentralnervesystemet gir rask innsettende effekt og forkorter innsovningstiden, men gir også større mulighet for ruseffekt og avhengighet. Dette vil eksempelvis gjelde alprazolam, flunitrazepam, klonazepam og diazepam (1). Oksazepam er derimot blant benzodiazepinene med lengst anslagstid. Studier viser også gjennomgående at diazepam har et større misbrukspotensial enn oksazepam (2-6).

Halveringstid og abstinens
Når det gjelder seponeringsvansker/abstinens gir benzodiazepiner med kort halveringstid mer uttalte symptomer enn de med lang halveringstid, og symptomene inntrer allerede 2-3 døgn etter seponering. For benzodiazepiner med lengre halveringstid oppstår symptomene gjerne etter 7-10 dager. For å unngå/redusere abstinens er det derfor flere seponeringsregimer som, spesielt mot slutten av nedtrappingen, anbefaler overgang til benzodiazepiner med lengre halveringstid, som diazepam. Dette gir, som spørsmålsstiller er inne på, en jevnere plasmakonsentrasjon gjennom døgnet, uten konsentrasjonssvingninger som forsterker abstinenssymptomene (6-8).

KONKLUSJON
Oksazepam har lengre anslagstid (gir mindre ”kick”) enn andre benzodiazepiner (som diazepam), og har derfor trolig noe lavere misbrukspotensial. Diazepam og klonazepam har lengre halveringstid enn andre benzodiazepiner (som oksazepam) og kan derfor gi mindre abstinens ved seponering. Det er imidlertid viktig å være klar over at forskjellene er små, og at disse legemidlene i bunn og grunn er like. Alle benzodiazepiner er forbundet med misbruk og avhengighet, alle gir residualeffekt («hangover») og reboundeffekt, og alle kan være vanskelige å seponere.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L5.1.1 Benzodiazepiner. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 10. april 2013).
  2. 2. Griffiths RR, Wolf B. Relative abuse liability of different benzodiazepines in drug abusers [review]. J Clin Psychopharmacol 1990; 10(4): 237-43.
  3. 3. Jaffe JH, Bloor R et al. A postmarketing study of relative abuse liability of hypnotic sedative drugs. Addiction 2004; 99(2): 165-73.
  4. 4. Griffiths RR, Johnson MW. Relative abuse liability of hypnotic drugs: a conceptual framework and algorithm for differentiating among compounds. Clin Psychiatry 2005; 66 Suppl 9: 31-41.
  5. 5. Griffiths RR, McLeod DR et al. Comparison of diazepam and oxazepam: preference, liking and extent of abuse [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1984; 229(2): 501-8.
  6. 6. Wolf B, Griffiths RR. Physical dependence on benzodiazepines: differences within the class [review]. Drug Alcohol Depend 1991; 29(2): 153-6.
  7. 7. Aronson JK, editor. Meylers side effects of Psychiatric drugs 2009: 383.
  8. 8. Greller H, Gupta A. Benzodiazepine poisoning and withdrawal. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 15. mai 2013)