Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 4929, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 18.02.2014

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Risiko for TEN/SJS

Dato for henvendelse: 18.02.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 4929, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Når en pasient har utviklet toksisk epidermal nekrolyse (TEN) under behandling med lamotrigin, er det da større sjanse for at denne pasienten kan få tilsvarende alvorlige reaksjoner på andre legemidler? Finnes det andre kjente risikofaktorer for utvikling av Stevens-Johnson syndrom (SJS) eller TEN enn risiko knyttet til de ulike legemidlene? For eksempel allergier av andre slag hos pasienten? Er reaksjonen doseavhengig? Har uspesifikke utslett (ansikt, hals, bryst) ved lamotriginbruk noe med SJS å gjøre, eller kan man bekymre seg mindre hvis et slikt utslett ikke ledsages av allmennsymptomer?

SVAR: Generelle risikofaktorer
Risikofaktorer for SJS/TEN er omtalt i UpToDate og inkluderer HIV-infeksjon, genetiske faktorer, samtidige virale infeksjoner, underliggende immunologisk sykdom og kanskje fysiske stimuli som UV-lys eller stråling. Høye startdoser er også forbundet med høyere risiko. Eksempelvis var SJS/TEN-reaksjoner på lamotrigin langt vanligere før man begynte å titrere dosen (1).

Risiko for reaksjon på andre legemidler
Nye SJS/TEN-reaksjoner ved gjentatt eksponering for det aktuelle legemidlet er dokumentert i en rekke kasuistikker. Risikoen for nye SJS/TEN-reaksjoner ved eksponering for legemidler i samme terapeutiske gruppe, men med ulik kjemisk struktur, er ukjent, men trolig svært lav. Pasienter som har reagert på 'aromatiske antikonvulsiva' som fenytoin, karbamazepin, lamotrigin og fenobarbital bør imidlertid informeres om at andre legemidler i samme klasse kan gi ny reaksjon. Sikkerheten ved bruk av 'ikke-aromatiske antikonvulsiva' som valproat, suksinimidderivater, benzodiazepiner og gabapentin hos pasienter som har opplevd SJS/TEN grunnet aromatiske antikonvulsiva er ikke dokumentert, men risikoen for ny reaksjon på en annen gruppe antikonvulsiva vurderes likevel som svært lav (2).

Uspesifikke utslett
Utslett, vanligvis makulopapulært av utseende, er en svært vanlig bivirkning av lamotrigin og forekom hos opptil 8-12% av pasientene som brukte lamotrigin i kliniske studier på voksne. Samlet risiko for hudbivirkninger synes i stor grad å være assosiert med høye startdoser av lamotrigin, overstigning av anbefalt doseøkning av lamotriginbehandling og samtidig bruk av valproat. Utslett har også blitt rapportert som en del av et hypersensitivitetssyndrom knyttet til et varierende mønster av systemiske symptomer. Ettersom SJS/TEN er svært sjeldent, har uspesifikke utslett hos pasienter behandlet med lamotrigin liten eller ingen prediktiv verdi (3).

KONKLUSJON
En pasient som har utviklet TEN under lamotriginbehandling antas å ha forhøyet risiko for ny reaksjon på andre 'aromatiske antikonvulsiva' som fenytoin, karbamazepin og fenobarbital. Risikoen for ny reaksjon på andre legemiddelgrupper (ikke-aromatiske antikonvulsiva og andre) er ikke dokumentert, men vurderes likevel som svært lav. Andre generelle risikofaktorer for SJS/TEN omfatter blant annet genetiske faktorer, virale infeksjoner og immunologisk sykdom. Risikoen for hudreaksjoner på lamotrigin synes i stor grad å være assosiert med høye startdoser. Uspesifikke utslett hos pasienter behandlet med lamotrigin er svært vanlig og har liten eller ingen prediktiv verdi med hensyn på SJS/TEN.

Referanser
  1. 1. Nirken MH, High WA. Stevens-Johnson syndrome and toxic epidermal necrolysis: Clinical manifestations; pathogenesis and diagnosis In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 10. April 2013).
  2. 2. High WA, Nirken MH. Stevens-Johnson syndrome and toxic epidermal necrolysis: Management, prognosis and long-term sequelae. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 30. oktober 2013).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lamictal. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 26. august 2013).