Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 5031, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 14.05.2014

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Akutt nyresvikt som bivirkning av penicilliner

Dato for henvendelse: 14.05.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 5031, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Kvinne fikk akutt nyresvikt etter en ukes behandling med dikloksacillin. Serumkreatinin før behandling i området 70-80 mikromol/l, siste behandlingsdag stigning til 186 mikromol/l. Tre dager etter avsluttet behandling ble serumkreatinin målt til 334 mikromol/l. Dagen etter ble det foretatt nyrebiopsi med funn av akutt interstitiell nefritt. Hun ble startet på en to måneders kur med prednisolon i nedtrappende doser. Nyresvikten gikk relativt hurtig tilbake i løpet av noen uker. Journalen hennes merkes med cave for dikloksacillin. Kan hun bruke andre penicillinpreparater?

SVAR: Ulike sykdommer i nyre og urinveier er angitt som bivirkninger i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for dikloksacillin. Nedsatt nyrefunksjon er angitt som en mindre vanlig bivirkning, mens nyresvikt, renal tubulær sykdom, interstitiell nefritt, nefropati,
hematuri og proteinuri er angitt som sjeldne bivirkninger (1). Ingen slike reaksjoner er oppført i SPC for (piv)mecilinam (2). I SPC for fenoksymetylpenicillin er nefropati oppgitt som en svært sjelden bivirkning (3). For amoksicillin er interstitiell nefritt og kristalluri oppgitt som sjeldne bivirkninger (4). En annen kilde angir at akutt interstitiell nefritt er rapportert for en lang rekke penicilliner, inkludert dikloksacillin (5).

Mekanismen bak disse reaksjonene er ikke fullt ut forstått. Meticillin (ikke markedsført i Norge) er det penicillinet som er oftest assosiert med nefritt, men reaksjonen kan ses ved alle typer beta-laktamantibiotika. Denne reaksjonen er typisk økende med økende dose og behandlingstid. Interstitiell nefritt vurderes vanligvis som en immunologisk reaksjon på beta-laktamantibiotika (6), men enkelte tilfeller av penicillinutløst nefropati vurderes også som toksiske reaksjoner (5).

UpToDate omtaler at beta-laktamantibiotika kan gi allergisk interstitiell nefritt karakterisert ved akutt og ofte alvorlig nyresvikt. Tegn på hypersensitivitetsreaksjon er vanligvis til stede (feber, utslett og eosinofili). Det er beskrevet kryssreaksjoner mellom ulike beta-laktamantibiotika knyttet til allergisk interstitiell nefritt, og det anbefales her å unngå alle beta-laktamantibiotika hos pasienter som har hatt denne reaksjonen på et antibiotikum i denne gruppen (7).

Vi er ikke kjent med om det foreligger kliniske funn eller prøver knyttet til pasientens nefritt som kan sannsynliggjøre om det dreier seg om en immunologisk eller toksisk reaksjon. Vi har heller ikke funnet dokumentasjon på om det kan forventes kryssreaksjon mellom ulike beta-laktamantibiotikas evne til å utløse en nefritt via en toksisk effekt.

KONKLUSJON
Det er usikkert om en akutt interstitiell nefritt forårsaket av dikloksacillin er en toksisk eller en immunologisk reaksjon. Ved immunologiske reaksjoner er det kjent at det kan være kryssreaksjon med andre beta-laktamantibiotika. Siden en immunologisk mekanisme ikke kan utelukkes, bør pasienten i fremtiden unngå bruk av penicilliner, og trolig om mulig også unngå bruk av andre beta-laktamantibiotika.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Diclocil. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 19. november 2013).
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Selexid. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 28. februar 2012).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Apocillin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 5. februar 2013).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Imacillin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 2. mai 2014).
  5. 5. Aronson JK, editor. Meylers side effects of antimicrobial drugs 2010: 296-301.
  6. 6. Aronson JK, editor. Meylers side effects of antimicrobial drugs 2010: 47-62.
  7. 7. Calderwood S. Beta-lactam antibiotics: Mechanisms of action and resistance and adverse effects. Version 11.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 2. april 2014).