Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: Tlf. midlertidig stengt, bruk e-post/webskjema
E-post: MidtNorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 5043, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 20.05.2014

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Utslett av escitalopram/SSRI

Dato for henvendelse: 20.05.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 5043, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En kvinne i 20-årene rapporterer om bivirkning i form av kløende utslett som går over til blåflekker på armer, hals og senere lår etter bruk av escitalopram (Cipralex) tabletter 5 mg daglig i knappe to måneder. Hun har god effekt på angstsymptomer av behandlingen. Pasienten rapporterer at det ikke opptrer på armene lengre. Det er foreløpig valgt å redusere dosen til 5 mg hver andre dag. Er dette en gruppebivirkning slik at et eventuelt annet SSRI vil gi samme reaksjon? Kan en se det an litt til eller bør det byttes til annet medikament? Pasienten bruker også metylfenidat (Concerta) 36 mg x2, samt i perioder risperidon (Risperdal) 0,5 mg x1, men hun har ikke brukt risperidon i den aktuelle perioden.

SVAR: Både utslett, kløe og bloduttredelse er angitt som kjente bivirkninger av escitalopram i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (1). Det kan være komplisert å sammenligne bivirkningsprofiler mellom legemidler basert på SPC-tekster ettersom det meste av grunnlaget for bivirkningsdataene kommer fra ulike studier hvor det er brukt delvis overlappende terminologi og varierende spesifisitet. Metylfenidat er også assosiert med en rekke bivirkninger, blant annet flere ulike former for utslett og trombocytopeni (2). Tidspunkt for oppstart av behandling sett i forhold til debut av symptomer vil være en indikasjon på hvilket legemiddel som bør mistenkes først.

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) kan gi ulike hudreaksjoner. Forekomsten varierer noe i litteraturen, men er i størrelsesorden 1-10%. Slike SSRI-induserte utslett kan også være en del av en hypersensitivitetsreaksjon. Det er publisert flere kasuistikker hvor pasienter har fått utslett av én type SSRI, byttet til et annet SSRI, men fått utslett av dette også. Det er uklart hva som er årsaken til at enkelte har fått hudreaksjoner på flere av midlene. Mens forfatterne bak noen kasuistikker mener at reaksjonene kan tyde på en klasseeffekt, mener andre at utslettene kan skyldes kryssreaktivitet mellom ulike SSRI, til tross for forskjeller i kjemisk struktur. Hvis hudreaksjonen er alvorlig, kan det være tilrådelig å bruke et antidepressivum fra en annen gruppe i stedet (3).

Hudblødninger, som ekkymose og purpura, er kjente, men sjeldne bivirkninger av SSRI. Foreslått mekanisme for disse bivirkningene er redusert granulalager av serotonin i blodplatene, noe som fører til forstyrrelse av blodplatefunksjonen, spesielt hos predisponerte med mild underliggende blodplatesykdom. En alternativ, men langt sjeldnere mekanisme er økt kapillær fragilitet. Den kliniske manifestasjonen av purpura skyldes vanligst trombocytopeni eller defekt blodplatefunksjon. Hvis det er ønskelig med et bytte av preparat kan risikoen for hudblødninger reduseres ved å velge et legemiddel med beskjeden eller ingen serotonerg effekt (4).

Det er altså ikke nødvendigvis en sammenheng mellom pasientens utslett og blåflekker. Blåflekkene kan imidlertid være et resultat av at pasienten har klødd på utslettet i kombinasjon med noe økt blødningstendens på grunn av redusert serotoninnivå i blodplater. Bivirkninger av SSRI er vanligst i de første behandlingsukene og avtar ofte i intensitet og frekvens ved fortsatt behandling. Hvorvidt man kan se an situasjonen for den aktuelle pasienten må vurderes i lys av hennes ubehag ved symptomene.

RELIS har ikke funnet litteratur som konkret omtaler hvor lenge man bør vente før en gjeninnsetter SSRI eller andre antidepressiva til pasienter med escitalopram-indusert utslett ved en eventuell substitusjon. Basert på teoretiske betraktninger synes det fornuftig å vente til utslettet er på retur. I tillegg foreslås det at man lar det gå fem halveringstider (minst en uke for escitalopram), slik at escitalopram og de aktive metabolittene er så godt som eliminert fra kroppen. Dersom utslettet vurderes som alvorlig eller som sannsynlig immunologisk betinget, kan det være fordelaktig å velge et middel utenom SSRI-gruppen når man gjenoppstarter behandling (5). Pasienten har brukt legemidlet i relativt kort tid og bruker en relativt lav dose, slik at det ikke forventes seponeringssymptomer, selv om det ikke sikkert kan utelukkes (6).

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cipralex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 7. oktober 2013).
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Concerta. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 13. mars 2013).
  3. 3. RELIS database 2013; spm.nr. 8156, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  4. 4. RELIS database 2012; spm.nr. 2399, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  5. 5. RELIS database 2014; spm.nr. 8453, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  6. 6. Castberg I. Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(19): 2493–4.