Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 5090, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 03.07.2014

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Ufrivillige bevegelser som bivirkning av fluoksetin og sertralin

Dato for henvendelse: 03.07.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 5090, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En 17 år gammel gutt med alvorlig depressiv episode behandles nå med sertralin (Zoloft) 100mg. Det ble opprinnelig startet med fluoksetin (Fontex), men byttet til sertralin da pasienten fikk ufrivillige bevegelser i form av rykninger i kroppen. Han har fortsatt disse bevegelsene.
1. Er ufrivillige bevegelser en kjent bivirkning?
2. Kan disse ufrivillige bevegelsene bli permanente om man ikke seponerer medisineringen?
3. Pasienten ønsker å fortsette med medisinen og føler kanskje noe bedring den siste tiden. Ufrivillige bevegelser er ikke sett under konsultasjonene. Er det ok å kontinuere medisineringen?
4. Dersom disse rykningene kan være en bivirkning, er det sjanse for at de vil forsvinne når han bruker medisin over tid?

SVAR: 1. Nevrologiske bivirkninger som kan passe med det beskrevne bildet er angitt i de godkjente norske preparatomtalene (SPC) for fluoksetin og sertralin. For fluoksetin beskrives myokloni og krampetrekninger. For sertralin beskrives ufrivillige muskelsammentrekninger og hyperkinesi. Frekvensangivelser i preparatomtalen for sertralin kan tyde på at disse bivirkningene er vanligere hos barn enn hos voksne (1, 2).

2. Dersom vi går ut fra at pasientens ufrivillige bevegelser skyldes behandlingen med fluoksetin og/eller sertralin, er det nærliggende å anta at serotonerg påvirkning av dopaminerge nevroner kan være en del av forklaringen. Økt serotonerg aktivitet i sentralnervesystemet er vist å kunne gi tilsvarende effekter som en lett reduksjon i dopaminerg aktivitet, noe som blant annet kan forklare de nevromuskulære bivirkningene. Det er imidlertid ingenting som tyder på at denne effekten er så kraftig at det kan sidestilles med den reduksjonen i dopaminerg aktivitet som antipsykotika gir. Dermed vil det heller ikke være noen risiko for irreversible nevromuskulære bivirkninger av typen tardive dyskinesier ved bruk av SSRI alene. Det kan også legges til at de nevromuskulære bivirkningene oftere enn for antipsykotika er av dynamisk karakter (ufrivillige bevegelser, hyperrefleksi osv. og i mindre grad rigiditet etc.), noe som tyder på at mekanismene bak ikke er identiske for SSRI og antipsykotika. Ut fra dette vil man forvente at symptomene avtar når tilførselen av legemiddel reduseres eller opphører. Det fremgår ikke av spørsmålet hvor lenge det er siden pasienten avsluttet behandlingen med fluoksetin. For ordens skyld kan det nevnes at fluoksetin og den aktive metabolitten norfluoksetin har lange halveringstider og at legemidlet derfor vil kunne være tilstede i kroppen i inntil 5-6 uker etter seponering.

3. All bruk av legemidler vil nødvendigvis være en avveining mellom effekt og bivirkninger. Når det ikke er spesifikk mistanke om at bivirkningene utsetter pasienten for risiko for vedvarende plager og pasienten er motivert for videre behandling må det etter RELIS’ oppfatning være faglig forsvarlig å kontinuere medisineringen.

4. Generelt kan bivirkninger av disse legemidlene avta i intensitet ved kontinuerlig behandling, noe som i alle fall til en viss grad kan skyldes toleransefenomener på reseptornivå . Det er imidlertid ikke kjent i hvilken grad dette er tilfellet for de aktuelle symptomene, men nevromuskulære bivirkninger tilhører ikke de SSRI-bivirkningene som er kjent for å avta under fortsatt behandling. RELIS har ikke kunnskap om hvor lenge den aktuelle pasienten har vært behandlet med fluoksetin og sertralin, men dersom symptomene har vedvart i mer enn noen uker, er det etter vår oppfatning lite sannsynlig at dette vil endre seg ved fortsatt behandling så lenge ikke dosen reduseres.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fontex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 18. mars 2014).
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zoloft. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 11. februar 2014).