Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2016; spm.nr. 6109, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 04.07.2016

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Kvinagolid og muskelsmerter

Dato for henvendelse: 04.07.2016

RELIS database 2016; spm.nr. 6109, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En ung pasient har et prolaktinom og bruker kvinagolid (Norprolac), 75 og 150 mikrog vekselsvis annenhver dag, på grunn av høye prolaktinnivåer. Pasienten har muskelsmerter, hovedsakelig i underekstremitetene. Kan dette skyldes behandlingen med kvinagolid (som i følge Felleskatalogteksten kan gi muskelsvakhet, men ikke smerter)?

SVAR: Prolaktinomer (prolaktinproduserende hypofysesvulster) gir symptomer forårsaket av forhøyet prolaktinnivå. Sekresjonen av prolaktin fra hypofysen hemmes av dopamin. Alle prosesser eller medikamenter som hemmer sekresjon av dopamin i hypothalamus og/eller transporten til hypofysen, kan derfor gi hyperprolaktinemi (1).

Behandlingen av prolaktinom er primært medikamentell, og målet er å normalisere prolaktinnivåene, gjenopprette gonadefunksjon og oppnå reduksjon av svulstene. Bromokriptin var lenge førstevalget i den medikamentelle behandlingen. I dag brukes selektive dopaminagonister, som kvinagolid og kabergolin, mest (1, 2).

Den norske godkjente preparatomtalen (SPC), som Felleskatalogteksten er basert på, angir ikke muskelsmerter som en kjent bivirkning av kvinagolid, mens muskelsvakhet angis som en kjent, vanlig (<10%) bivirkning (3). De fleste bivirkninger av kvinagolid er doseavhengige, forekommer initialt og er forbigående selv om behandlingen kontinueres (3, 4).

Blant kildene vi har søkt i angir to av dem smerte i ekstremiteter som en kjent bivirkning av kvinagolid: I UpToDate angis smerter i ekstremiteter som en kjent bivirkning, med en frekvens på 1%. Blant muskel-skjelettbivirkninger angis i tillegg muskelsvakhet, med en frekvens på 3% (5). Micromedex angir at det for muskel-skjelettbivirkninger er bensmerter og muskelkramper som er blitt beskrevet i sammenheng med behandling med kvinagolid (6). Ved søk i medisinske litteraturdatabaser (Pubmed og Embase), er det ikke funnet studier som har sett på en eventuell sammenheng mellom bruk av kvinagolid og muskelsmerter.

I verdens helseorganisasjon (WHO) sin internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det kun to rapporter på muskelrelaterte bivirkninger, én på muskelrykninger og én på muskelkrampe, som er satt i mistenkt sammenheng med bruk av kvinagolid. Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene (7).

Preparatomtalen for kabergolin, som er den andre av de selektive dopaminagonistene som brukes til behandling av prolaktinom, angir leggkramper som en kjent, mindre vanlig (<1%) bivirkning (8). I en studie der effekten av kabergolin og kvinagolid ble sammenlignet, ble det funnet at legemidlene hadde lik effekt på gonadefunksjon og reduksjon av prolaktinnivå. Kabergolin hadde større tumorreduserende effekt, og ga mindre bivirkninger og ble bedre tolerert enn kvinagolid (9).

Vurdering
Det er generelt vanskelig å fastslå en årsakssammenheng mellom bruk av et legemiddel og sjeldne bivirkninger, og slike data må tolkes med forsiktighet. Muskelsmertene pasienten opplever kan skyldes behandlingen med kvinagolid, men andre mulige årsaker til muskelsmertene bør utredes.

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referanser
  1. 1. Svartberg J, Carlsen SM et al. Hyperprolaktinemi og prolaktinom - utredning og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 494-8
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Prolaktinhypersekresjon. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 21. desember 2015).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Norprolac. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 20. mai 2015).
  4. 4. Norsk elektronisk legehåndbok. Prolaktinhemmende midler. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 13. juli 2015 ).
  5. 5. Lexicomp. Quinagolide. Drug information. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ Version 52.0
  6. 6. Micromedex® 2.0 (online). Quinagolide. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist endret: 4. mai 2016).
  7. 7. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 30.juni 2016).
  8. 8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dostinex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 28. oktober 2015).
  9. 9. Sarno AD, Landi ML et al. The effect of quinagolide and cabergoline, two selective dopamine receptor type 2 agonists, in the treatment of prolactinomas. Clin Endocrinol 2000; 53: 53-60.