Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2016; spm.nr. 6374, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 29.12.2016

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Langtidsbruk av acetazolamid

Dato for henvendelse: 29.12.2016

RELIS database 2016; spm.nr. 6374, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient med sannsynlig idiopatisk intrakraniell hypertensjon fikk påvist bilateralt uttalt papillødem for tre år siden. MR caput var upåfallende. Ved spinalpunksjon ble det påvist forhøyet intrakranielt trykk. Siste kontroll hos nevrolog for litt over ett år siden. Avsluttet kontroller hos øyelege for et halvt år siden, det var da uendret synsfelt og visus, normalisering av papiller.

Pasienten bruker aktuelt fortsatt acetazolamid (Diamox) 500 mg x2, har ikke klart å trappe ned ytterligere, da hun ved flere nedtrappingsforsøk merker at hun får kraftig hodepine og kvalme som vedvarer i flere uker til tross for nedtrappingsforsøk med bare en halv tablett av gangen.

Pasienten har av flere kolleger av meg blitt rådet til å trappe ned/seponere acetazolamid. Jeg har imidlertid ikke funnet særlig god evidens for hvorvidt langtidsbruk er uheldig. RELIS har tidligere angitt at hudbivirkninger og elektrolytter/hematologiske prøver bør monitoreres (1). Hvilke eventuelle langtidseffekter kan acetazolamid medføre?

SVAR: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) er det angitt "Når acetazolamid gis som langtidsbehandling, tilrådes ekstra forsiktighet. Pasienten bør oppfordres til å rapportere uvanlig utslett. Før behandling startes og regelmessig under behandlingen anbefales kontroll av antall blodceller og elektrolyttnivå." Acetazolamid kan maskere forverring av trangvinklet glaukom og langtidsbehandling av kronisk ikke-kongestiv trangvinklet glaukom er derfor kontraindisert (2).

Det foreligger få studier som spesifikt har rapportert på bivirkninger eller sikkerhet ved langtidsbruk av acetazolamid. I en eldre, norsk artikkel er behandling av epilepsi med acetazolamid beskrevet, da med intermitterende dosering: to ukers behandling, en ukes pause. Bivirkninger av acetazolamid er her angitt som få (sammenlignet med andre antiepileptika), vanligvis lite uttalte og doseavhengige. De mest vanlige er tretthet, parestesier og endret smaksopplevelse. Siden acetazolamid bare skilles ut gjennom nyrene og siden kalsiumfosfatsteiner kan dannes ved lang tids bruk, bør det ikke gis til pasienter som har nyrestein eller nedsatt nyrefunksjon. Vedvarende bruk gir metabolsk acidose og alkalisk urin. På grunn av effekt på erytrocytter og trombocytter kan antallet av disse blodcellene reduseres. Pasienter som får acetazolamid, bør derfor følges opp med blod- og urinprøver jevnlig. Acetazolamids innvirkning på syre-base-balansen må vurderes hvis legemidlet gis til pasienter med diabetes mellitus eller annen lidelse som kan gi hypoglykemi. Ved lang tids behandling kan acetazolamid påvirke beinmineraltettheten (3). Andre kommenterer også at acetazolamid relativt raskt gir toleranseutvikling ved epilepsibehandling i dosering 10-20 mg/kg/dag, men behandling i opptil 14 år er beskrevet (4).

Dersom svangerskap er aktuelt bør man vite at teratogen effekt av acetazolamid er påvist i dyreforsøk (4). Det finnes noen få observasjonsstudier der gravide har fått acetazolamid på ulike tidspunkter i graviditeten, men omfanget av studiene er svært begrenset og resultatene utelukker ikke forsterskadelige effekter av legemidlet (5).

I en multisenterstudie ble 165 pasienter med idiopatisk intrakraniell hypertensjon og mildt synstap behandlet med enten acetazolamid eller placebo sammen med en vektreduksjonsdiett med lavt natriuminnhold, og fulgt opp i seks måneder. Bivirkninger som oppsto signifikant oftere i acetazolamidgruppen var parestesier, smaksforandringer, trøtthet (fatigue), redusert karbondioksidnivå, kvalme, oppkast, diaré og tinnitus. Seks alvorlige bivirkninger ble regsitrert i acetazolamidgruppen: nyresvikt, transaminitt, økt lipase med pankreatitt, divertikulitt, hypokalemi og en allergisk reaksjon av ukjent årsak. Generelt fant man økt kloridnivå, moderat redusert kaliumnivå, men ingen signifikant endring i natriumnivå i acetazolamidgruppen. En svakhet ved studien var at hele 19% av pasientene trakk seg fra studien underveis, hovedsakelig på grunn av bivirkninger (6).

KONKLUSJON
Det foreligger få studier som har sett på bivirkninger ved langtidsbruk av acetazolamid. Kontroll av blodceller, elektrolytter og eventuelt nyrefunksjon samt observasjon av hudreaksjoner tilrådes ved langtidsbruk.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2014; spm.nr. 4906, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Diamox. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. desember 2016).
  3. 3. Hoddevik GH. Acetazolamid - verdt en renessanse i epilepsibehandlingen? Tidsskr Nor Legeforen 2000; 120(9): 1042-5.
  4. 4. Katayama F, Miura H et al. Long-term effectiveness and side effects of acetazolamide as an adjunct to other anticonvulsants in the treatment of refractory epilepsies. Brain Dev 2002; 24(3): 150-4.
  5. 5. RELIS database 2014; spm.nr. 3577, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  6. 6. Wall M, McDermott MP et al. Effect of acetazolamide on visual function in patients with idiopathic intracranial hypertension and mild visual loss: The idiopathic intracranial hypertension treatment trial. JAMA 2014; 311(16): 1641-51.