Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 6385, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 05.01.2017

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Alternativer ved cave lidokain

Dato for henvendelse: 05.01.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 6385, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient midt 60-årene oppga å være "Cave Xylocain" (besvimelse etter injeksjon i skulder). Pasienten hadde et kutt i en finger, som med pasientens samtykke ble suturert med et par sting uten bedøvelse da vi ikke har noe annen lokalbedøvelse på kontoret enn lidokain (Xylocain). Hva vil dere foreslå som annen bedøvelse til fremtidige pasienter med "Cave Xylocain"?

SVAR: De aller fleste tilfeller av mistenkt allergi eller overfølsomhetsreaksjoner for lokalanestesimidler viser seg å skyldes andre mekanismer: psykogene og vasovagale reaksjoner, reaksjoner på overdosering og reaksjoner relatert til injeksjonsteknikk. Pasientens reaksjoner er forenelige med slike mekanismer. I UpToDate trekkes vasovagal synkope frem som et vanlig tegn på CNS-toksisitet av lokalanestetikum (1). Uønskede reaksjoner er av lokalanestetika nesten utelukkende ikke-allergiske og selvbegrensende. Typiske manifestasjoner er nærsynkope, synkope med bradykardi eller hyperventilasjon med perifere og periorale parestesier og tetaniske muskelbevegelser. Besvimelse, som det er beskrevet, tolkes altså ikke uten videre som en allergisk/anafylaktisk reaksjon (2).

CNS-toksisitet
Lokale anestetika kan i sjeldne tilfeller gi stimulering av sentralnervesystemet (CNS) selv ved normale terapeutiske doser. Pasienter har varierende grad av sensitivitet for slike reaksjoner. (...) CNS-toksisitet er vanligvis en gradvis respons med symptomer av økende alvorlighetsgrad. De første symptomene er vanligvis nummenhet i tungen, ørhet, hyperakusi, tinnitus og synsforstyrrelser. Muskelrykninger eller skjelving er mer alvorlige og inntreffer før allmenne kramper. Påfølgende bevisstløshet og grand mal-kramper med varighet fra noen sekunder til flere minutter kan inntre. I Norsk legemiddelhåndbok angis det imidlertid at det ikke er noen lovmessighet i dette og at kramper kan opptre uten forvarsel, oftest mindre enn fem minutter etter injeksjon. Ved senere bruk av lokalanestetika hos pasienter som har opplevd en toksisk reaksjon, anbefales det at kumulativ dose holdes så lav som mulig (1, 3).

Allergi og kryssreaksjoner
De vanligste symptomer og tegn ved generaliserte allergiske reaksjoner er utbredt erytem og urtikaria, kløe, ødem, bronkospasme med åndenød, akutt uro- og uvelhetsfølelse, kolikksmerter, kvalme og oppkast, hjertebank og blodtrykksfall. Ved svært alvorlige reaksjoner ses bevisstløshet, sirkulatorisk kollaps, respirasjonsstans og hjertestans. Lokalanestetika er klassifisert i to hovedgrupper; estertypen og amidtypen. Lidokain er av amidtypen. Ingen lokalanestetika av estertypen er registrert i Norge, men de kan skaffes via søknad om registreringsfritak. Dersom pasienten har utviklet en allergisk reaksjon ved bruk av lokalanestetikum av amidtypen vil man, basert på den kjemiske likheten, forvente kryssreaktivitet mellom stoffene i denne gruppen, men det finnes rapporter på pasienter som har reagert på ett anestetikum av amidtypen og ikke et annet. Det er ikke kjent kryssreaktivitet mellom amidtypen og estertypen. UpToDate foreslår at det hos pasienter med toksiske reaksjoner på lokalanestetika kan forsøkes å bytte til et annet lokalanestetikum, samt at den kumulative dosen bør holdes så lav som mulig. Det kan også forsøkes premedikasjon med et anxiolytikum (4, 5).

Dersom det mistenkes at pasienten virkelig er allergisk overfor lidokain bør det henvises til en allergologisk utredning. Mistenkt allergisk reaksjon på lokalanestetika fører ofte til betydelig bekymring i forhold til senere behov for lokalbedøvelse ved diagnostiske og terapeutiske prosedyrer. Det å unnlate å bruke lokalanestesi på feilaktig grunnlag fører til unødig smerte eller mer ressurskrevende anestesiformer. Utredning kan også identifisere andre allergener, for eksempel klorheksidin eller lateks (2).

KONKLUSJON
Vi må understreke at vi ikke kjenner den eksakte årsaken til pasientens besvimelse, men etter vår mening er det en fornuftig tilnærming å finne ut hva som er den faktiske årsaken til pasientens reaksjon, eventuelt ved allergologisk utredning. Ellers ved "cave lidokain" kan det forsøkes et annet lokalanestetikum enn lidokain, eventuelt av estertypen for å redusere risiko for kryssreaktivitet. Administrert dose bør holdes så lav som mulig, og premedikasjon kan redusere risikoen for nye reaksjoner. Pasienten bør naturligvis observeres nøye ved slik utprøving.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2016; spm.nr. 6227, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. 2. Guttormsen AB, Harboe T et al. Anafylaksi under anestesi. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130(5): 503-6.
  3. 3. RELIS database 2014; spm.nr. 3481, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  4. 4. Schatz M. Allergic reactions to local anesthetics. Version 9.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. februar 2016).
  5. 5. RELIS database 2008; spm.nr. 2908, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)