Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 6410, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 19.01.2017

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Pearl indeks på hormonelle prevensjonsmidler

Dato for henvendelse: 19.01.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 6410, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Er det gjort noe uavhengig forskning på Pearl indeks (PI) på de vanligste hormonelle prevensjonsmidlene i Norge?

SVAR: Effektiviteteten for de ulike prevensjonsmetodene angis ofte som Pearl indeks (PI). Effektiviteten må ikke forveksles med en prevensjonsmetodes sikkerhet, som vil beskrive metodens risikoer og bivirkninger (1).

PI defineres som antallet uønskede svangerskap per 100 kvinner per år. Det er flere begrensninger med PI (2). Et problem er at den ikke tar høyde for det faktum at svikt i prevensjon ofte reduseres med langvarig bruk, på grunn av økt etterlevelse. Dette medfører at man vil få forskjellig indeks på samme prevensjonsmetode avhengig av om man studerer kvinner som har brukt det aktuelle prevensjonsmidlet i lang tid eller om de nylig har startet på det. Demografiske faktorer er heller ikke tatt høyde for (1-3). PI for en prevensjonsmetode kan variere mye, avhengig av hvem som bruker prevensjonsmetoden. Dette gjelder særlig sterkt brukeravhengige metoder som kondom, kombinasjons p-pille (østrogen/gestagen), og minipille (gestagen) (1). Ellers er det gjerne slik at ethvert prevensjonsmiddel fungerer bedre i en studie der brukerne følges jevnlig opp, enn ved vanlig bruk i befolkningen.

I Norsk elektronisk legehåndbok er følgende PI-verdier oppgitt: p-piller 0-2,18, minipiller (gestagen) 0,1-0,4, hormonspiral 0,1-0,4, p-implantat <0,1, p-sprøyte <1 (3). I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell refereres det til en PI på 0,2–3 for p-piller, og 0,3-4 for minipiller. Injeksjonspreparat (medroksyprogesteron) og implantat (etonorgestrel), som også er gestagenpreprater er oppgitt å ha høyere grad av sikkerhet, PI 0-1 (4). I de svenske behandlingsanbefalningene for antikonsepsjon fra 2014 vises det til følgende PI-verider: p-piller 0,3, minipiller 0,3-1,1, hormonspiral 0,2, p-implantat <0,1, p-sprøyte 0,2 (1).

Alle p-piller (østrogen/gestagen) anbefales som likeverdige preparater, da det ikke er funnet forskjell i svangerskapsforebyggende effekt mellom flerfase og monofase p-piller (5-8). Minipiller (gestagen) er generelt mindre effektive med hensyn på å unngå graviditet enn kombinasjons p-piller (østrogen/gestagen). Dette kan skyldes at faren for brukerfeil er større med gestagenpillene, da de bør inntas på samme tidspunkt hver dag (4, 9). Langtidsvirkende reversibel prevensjonsmidler anses som de aller mest effektive, og er assosiert med de laveste graviditetsratene uavhengig av hvilken populasjon som er studert. Dettes skyldes blant annet at deres effekt påvirkes minimalt av pasientens handlinger og etterlevelse (2, 8).

Konklusjon
PI vil variere for en type prevensjon avhengig av hvilken kilde man bruker. Generelt er injeksjonspreparat (medroksyprogesteron) og implantat (etonorgestrel) oppgitt å ha høyere grad av effektivitet enn orale prevensjonsmidler. Dette skyldes i stor grad at deres effekt påvirkes minimalt av pasientens handlinger og etterlevelse.

Referanser
  1. 1. Antikonception – behandlingsrekommendation. Information från Läkemedelsverket 2014;25(2):14–28. http://www.lakemedelsverket.se/.
  2. 2. Kaunitz AM. Contraceptive counseling and selection. Version 101.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 15. november 2016).
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. Valg av prevensjonsmiddel. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 23. mai 2016).
  4. 4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Gestagen til antikonsepsjon. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 13. september 2016).
  5. 5. RELIS database 2008; spm.nr. 4834, RELIS Vest. (www.relis.no)
  6. 6. Institut for Rationel Farmakoterapi. Hormonal kontraception. http://www.irf.dk/dk. (Sist oppdatert: 15. juni 2010).
  7. 7. Institut for Rationel Farmakoterapi. Ændrede retningslinjer. P-piller og venøs tromboemboli. http://www.irf.dk/dk. (Sist oppdatert: 1. juni 2011).
  8. 8. Mansour D, Inki P et al. Efficacy of contraceptive methods: A review of the literature. Eur J Contracept Reprod Health Care 2010; 15(1); 4-16.
  9. 9. RELIS database 2009; spm.nr. 3315, RELIS Øst. (www.relis.no)