Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 6622, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 16.06.2017

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Kontinuere vortioksetin i graviditeten?

Dato for henvendelse: 16.06.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 6622, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En kvinne i 30-åra diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og alvorlig depresjon. Hun har brukt escitalopram (Cipralex), sertralin, agomelatin (Valdoxan) og siden september 2015 vortioksetin (Brintellix) med en tydelig positiv effekt mot angst og depresjon. Hun bråseponerte vortioksetin for cirka tre måneder siden da hun fant ut at hun ble gravid tross prevensjon. To RELIS-artikler fra 2016 og 2017 konkluderer med at det foreløpig ikke er publisert data som kan si noe om mulig risiko ved bruk av vortioksetin hos gravide, og at et bytte til en selektiv seretonin reopptakshemmer (SSRI) med mer dokumentasjon kan vurderes i forkant av graviditet. Hvilke anbefalinger gjelder for vortioksetin under pågående graviditet?

SVAR: Som nevnt innledningsvis har to tidligere RELIS-artikler konkludert med at det foreløpig ikke er publisert data som kan si noe om mulig risiko ved bruk av vortioksetin (Brintellix) hos gravide, og at et bytte til en selektiv seretonin reopptakshemmer (SSRI) med mer dokumentasjon kan vurderes i forkant av graviditet (1, 2). Oppdatert litteratursøk har ikke tilført ny informasjon som endrer denne konklusjonen (3).

Den antidepressive effekten til vortikosetin antas å være relatert til direkte modulering av serotoninerg reseptoraktivitet og hemming av reopptak av serotonin (3, 4). Vortioksetin er et relativt nytt antidepressiva og det mangler foreløpig erfaring ved bruk under graviditet. På grunn av manglende sikkerhetsinformasjon vedrørende vortioksetin under graviditet bør gravide med unntak av svært vanskelig behandlede pasienter, bytte behandling til et legemiddel med etablert sikkerhetsinformasjon.

På bakgrunn av dokumentasjonen til legemidler med liknende virkningsmekanisme, som SSRIene, er det lite sannsynlig at vortioksetin kan være teratogent. Om pasienten har vært eksponert for legemidlet under graviditeten bør pasienten informeres om at data mangler, men det må ikke gis inntrykk av at det foreligger en etablert risiko. En eventuell risikoøkning er neppe så stor at det er grunn til bekymring hvis kvinnen har brukt stoffet tidlig i svangerskapet (5).

Barn født av kvinner som brukt antidepressiva, inkludert SSRI, i slutten av svangerskapet har noe økt forekomst av ulike neonatale respiratoriske symptomer og tegn på nevrologisk påvirkning de første dagene etter fødsel. Dette ser ut til å forsvinne relativt raskt. Det er sannsynlig at tilsvarende effekter kan forekomme ved vortioksetin (4-6), og derfor anbefaler vi at barnet observeres i en periode etter fødsel. Dette med tanke på neonatale respiratoriske symptomer og abstinenssymptomer, slik som for SSRI. Manglende effekt av andre antidepressiva og/eller depresjonens alvorlighetsgrad kan være eksempler på årsaker til at det ikke er ønskelig å avslutte behandlingen med vortioksetin. Dersom behandlingen med vortioksetin vurderes som strengt nødvendig for mor bør behandlingen kontinueres.

KONKLUSJON
Dersom behandlingen med vortioksetin vurderes som strengt nødvendig for mor og behandlingen kontinueres anbefaler vi at barnet observeres i en periode etter fødsel med tanke på neonatale respiratoriske symptomer og abstinenssymptomer.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2016; spm.nr. 11138, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. 2. RELIS database 2017; spm.nr. 11366, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. 3. Baldwin DS et al. The safety and tolerability of vortioxetine: Analysis of data from randomized placebo-controlled trials and open-label extension studies. J Psychopharmacol. 2016; 30(3); 242-52.
  4. 4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Vortioksetin. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 23. august 2016).
  5. 5. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Vortioxetin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/janusmed-fosterpaverkan/ (Publisert: 20. oktober 2016).
  6. 6. Lexicomp in UpToDate. Vortioxetine: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 15. juni 2017).