Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 6635, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 22.06.2017

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Magnesium ved restless legs

Dato for henvendelse: 22.06.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 6635, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Kan magnesiumtilskudd hjelpe på restless legs? Eventuelle andre legemidler som kan dempe symptomene?

SVAR: Rastløse ben, også kalt ”restless leg syndrome" (RLS), er en tilstand med episoder med plagsom, uimotståelig trang til å bevege leggene (akatisi) som opptrer i hvile, oftest om kvelden og natten, og som letter ved bevegelse. Samtidig oppleves ofte en ubehagelig, men vanligvis ikke smertefull, fornemmelse i tykkleggene. Denne fornemmelsen beskrives som kribling, kiling, kramper eller verk. Parestesier og reelle kramper kan være ledsagende symptomer. Tilstanden forverres ved inaktivitet eller hvile og forsvinner ved bevegelse (1).

Magnesium
I Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) omtales behandling av rastløse ben, hvor det angis at de fleste med slike plager klarer seg med informasjon og rådgivning, samt unngåelse av utløsende årsaker. Medikamenter kan eventuelt være aktuelt, men magnesium er ikke nevnt som et av behandlingsalternativene ved rastløse ben i denne kilden (1). Norsk legemiddelhåndbok angir heller ikke magnesium som aktuell behandling av rastløse ben (2). Hos noen pasienter kan magnesiumbehandling redusere mengden av bevegelse og øke mengden søvn hos pasienter med rastløse ben eller periodiske benbevegelser under søvn. Imidlertid har det blitt påvist både magnesiummangel og høye magnesiumnivåer i blodet hos pasienter med RLS (3).

Generelt anses magnesiumtilskudd som trygt hos voksne i doser opptil 350 mg/døgn. Det er ikke angitt noen øvre grense på inntak av magnesium via kosten (4). Dokumentasjonen fra randomiserte studier viser at magnesium i doser på 300-600 mg har en viss effekt på leggkramper. Effekten av magnesium kommer ikke umiddelbart og bør derfor prøves ut i 2–3 måneder (5).

Generelt om behandling av rastløse ben
Restless legs regnes som en varig nevrologisk lidelse, men symptomene kan variere fra dag til dag. Dosevariasjon kan derfor være nyttig, men det er sannsynlig at behovet for legemiddelbehandling vil vedvare livet ut (2). Ved moderate symptomer er det hos en stor andel ikke nødvendig med medikamenter. Det bør derfor gjøres en kritisk vurdering om det er behov for medikamentell behandling. Jern har god virkning hvis mangel foreligger. Det anbefales jerntilskudd ved ferritinnivå under 50 mikrogram/L (1). Symptomatisk behandling med analgetika eller sedativa/hypnotika er ofte brukt, men dokumentasjon for effekt mangler.

Førstehåndspreparater ved RLS er i dag dopaminagonister (pramipeksol, ropinirol). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen RLS revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn ses få bivirkninger. Levodopapreparater er også aktuelle, men gir hyppigere forverring av symptomene over tid. Som andrehåndspreparater regnes kodein, gabapentin og klonazepam (2). En metaanalyse viste at kabergolin og pramipeksol hadde noe større effekt enn levodopa i forhold til placebo på noen parametre, men sammenlignende studier mellom preparatene finnes ikke. Preparatene kan tas intermitterende, i perioder med plager. Legemidlene reduserer symptomene effektivt, men alle preparatene er forbundet med risiko for bivirkninger. Dersom man ikke kommer til målet med dopaminerge midler er opioidanalgetika, alternativt antiepileptika aktuell behandling (1).

Ikke-farmakologisk behandling kan være til nytte ved RLS som blant annet mosjon, tøyning, varme bad, samt forsøke å fjerne provoserende faktorer som kaffe, røyk og alkohol. Symptomene på rastløse ben lindres av bevegelse. Massasje av affiserte muskler kan også hjelpe. God søvnhygiene og stabil døgnrytme er viktig (2). Generelt er behov for behandling avhengig av det ubehag og reduksjon av livskvalitet som pasienten opplever. Behandlingsmålet er symptomlindring. Mulige sekundære årsaker bør identifiseres, for eksempel jernmangel (anemi), og behandles. Man bør eventuelt seponere medikamenter som kan gi rastløse ben (for eksempel selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)) (1, 2).

KONKLUSJON
RLS regnes som en varig nevrologisk lidelse, hvor symptomene kan variere fra dag til dag. Ikke-farmakologisk behandling kan være til nytte som blant annet mosjon, tøyning, varme bad, samt forsøke å fjerne provoserende faktorer som kaffe, røyk og alkohol. Ulike kilder som omtaler behandling av rastløse ben har ikke angitt magnesium som et av behandlingsalternativene. Hos noen pasienter kan magnesiumbehandling redusere mengden av bevegelse og øke mengden søvn hos pasienter med rastløse ben eller periodiske benbevegelser under søvn. Jerntilskudd har god virkning ved RLS hvis mangel foreligger. Førstehåndspreparater ved RLS er dopaminagonister (pramipeksol, ropinirol). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen RLS revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn ses få bivirkninger. Levodopapreparater er også aktuelle, men gir hyppigere forverring av symptomene over tid. Som andrehåndspreparater regnes kodein, gabapentin og klonazepam.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Rastløse bein. http://www.legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 28. april 2016).
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Restless legs. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 14. desember 2015).
  3. 3. Natural Medicines Comprehensive Database. Magnesium. http://www.naturaldatabase.com/ (16. juni 2017).
  4. 4. RELIS database 2016; spm.nr. 5916, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).
  5. 5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Leggkramper. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 14. desember 2015).