Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 6814, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 15.11.2017

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Infliksimab og sædkvalitet

Dato for henvendelse: 15.11.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 6814, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Et par er i behandling for ufrivillig barnløshet (ICSI; assistert befruktning). Han har svært nedsatt sædkvalitet og er i behandling med infliksimab (Remsima) på grunn av ulcerøs kolitt. Sædkvaliteten var betydelig nedsatt før han begynte med infliksimab. Vil infliksimab påvirke sædkvaliteten ytterligere?

SVAR: Det vises til tidligere RELIS-utredninger som omtaler infliksimab og sædkvalitet og mannlig fertilitet (1-3). I disse utredningene konkluderes det med at det foreligger meget sparsomt med data vedrørende redusert mannlig fertilitet ved bruk av infliksimab, og dette gjør det vanskelig å si noe sikkert om den type risiko ved bruk av legemidlene. Det finnes dermed heller ikke sikre holdepunkter for å si at legemidlet skal seponeres tre måneder før ønsket befruktningstidspunkt for å unngå legemiddelpåvirkning av sædcellene som dannes i denne perioden. Det er derimot rimelig å anta at dersom ikke graviditet oppnås innen rimelig tid kan spermieundersøkelse utføres som ledd i utredning. Ved nedsatt sædkvalitet kan legemidlene forsøkes seponert dersom grunnsykdommen tillater dette (3).

Selv om utredningene er flere år gamle har vi ved oppdatert litteratursøk ikke funnet ny informasjon som endrer konklusjonen i disse. Det foreligger fremdeles svært sparsomt med data vedrørende redusert mannlig fertilitet ved bruk av infliksimab og dette gjør det vanskelig å si noe sikkert om den type risiko ved bruk av legemidlet.

Noen få små studier har vist redusert sædkvalitet hos menn som fikk infliksimab, men det er usikkert om dette har noen klinisk signifikans. I en litteraturgjennomgang fra 2015 konkluderer de med at fortsatt behandling av mannlige pasienter med irritert tarm sykdom (IBD: irritated bowel disease) med sulfasalazin, metotreksat, ciklosporin, TNF-a-hemmere eller systemiske kortikosteroider ved tidspunktet for unnfangelsen er både fornuftig og foretrukket. Selv om det er motstridende data vedrørende om infliksimab har effekt på spermkvaliteten og følgelig fertiliteten, konkluderer flertallet av studiene med at behandling med infliksimab ikke påvirker fertiliteten (4).

I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase* er det per i dag tolv rapporter på spermatogense- eller sædforstyrrelser eller mannlig infertilitet assosiert (MedDRA-termer: Spermatogenesis and semen disorders (HLT) og Infertility male (PT)) med infliksimab. Kun i tre av disse rapportene har mulig årsakssammenheng blitt vurdert, og det er kun én som er vurdert som mulig (5).

KONKLUSJON
Det foreligger meget sparsomt med data vedrørende redusert mannlig fertilitet ved bruk av infliksimab. Det finnes dermed heller ikke sikre holdepunkter for å si at legemidlet bør seponeres før ønsket befruktningstidspunkt for å unngå legemiddelpåvirkning av sædcellene som dannes i denne perioden. Spermieundersøkelse kan utføres for å se om infliksimab har påvirket kvaliteten ytterligere. Ved ytterligere nedsatt sædkvalitet kan infliksimab forsøkes seponert dersom grunnsykdommen tillater dette. Flertallet av studiene som omtaler infliksimab og mannlig infertilitet konkluderer likevel med at behandling med infliksimab ikke påvirker fertiliteten, og at kontinuering av behandlingen er å foretrekke.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.



Referanser
  1. 1. RELIS database 2007; spm.nr. 2476, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. 2. RELIS database 2010; spm.nr. 2140, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  3. 3. RELIS database 2011; spm.nr. 1141, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  4. 4. Sands K, Jansen R et al. Review article: the safety of therapeutic drugs in male inflammatory bowel disease patients wishing to conceive. Aliment Pharmacol Ther 2015; 41(9); 821-34.
  5. 5. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 14. november 2017).