Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: Tlf. midlertidig stengt, bruk e-post/webskjema
E-post: MidtNorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 6818, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 16.11.2017

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Venlafaksin og graviditet

Dato for henvendelse: 16.11.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 6818, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Førstegangs gravid i starten av 30-årene (5-6 uker gravid), har i to år brukt venlafaksin 75 mg morgen + 37,5 mg kveld. Hva er gunstig nå? Svangerskapet var uplanlagt, men hun vil forsette det.

SVAR: RELIS har tidligere utredet tilsvarende problemstilling og konkludert med følgende (1):
Den dokumentasjonen som er tilgjengelig på bruk av venlafaksin under graviditet tilsier at risiko for uønskede effekter hos fosteret trolig er liten. En økt risiko for persistent pulmonær hypertensjon (PPHN) kan ikke utelukkes, selv om den absolutte risikoen uansett er lav. Barnet bør observeres for neonatele adaptasjonssymptomer rett etter fødselen. Dersom det er klinisk indikasjon for behandling med venlafaksin i graviditeten, bør kvinnen tilbys behandling med legemidlet.

I Norsk Legemiddelhåndbok angis at foreliggende studier ikke gir holdepunkter for økt risiko for misdannelser ved bruk av venlafaksin i svangerskapet. Seponeringssymptomer er påvist hos nyfødte når mor har brukt legemidlet nær termin (2).

Det britiske teratologisenteret, The UK Teratology Information Service, angir at eksponering for SSRI i graviditet er assosiert med en økt forekomst av vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN), og teoretisk kan det tenkes at eksponering for venlafaksin i svangerskapet også kan føre til PPHN. Selv om det ikke finnes publiserte data som identifiserer en sammenheng mellom venlafaksin og PPHN, er de data som er tilgjengelige utilstrekkelige til å kunne motbevise denne teorien. En økt risiko for PPHN kan derfor ikke utelukkes, selv om den absolutte risikoen er lav (3, 4).

I oppslagsverket Briggs angis at verken dyrestudier eller erfaringer fra graviditeter hos mennesker tyder på at venlafaksin medfører stor risiko for strukturelle misdannelser. Venlafaksin har blitt assosiert med utviklingsforstyrrelser, spontane aborter, lav fødselsvekt, prematuritet, neonatalt serotoninsyndrom, neonatalt atferdssyndrom, mulig vedvarende unormal nevrologisk utvikling etter nyfødtperioden og pusteproblemer (4). Schaefer og medforfattere omtaler en studie hvor barns utvikling ble fulgt i fire ulike grupper. En gruppe var eksponert for mors bruk av venlafaksin i svangerskapet, en annen for SSRI, en tredje gruppe var barn av ubehandlede depressive mødre og en fjerde gruppe var barn av ikke-deprimerte, friske kvinner. Forfatterne konkluderte med at andre faktorer enn eksponering av antidepressiva i svangerskapet er viktigere for påvirkning av barns atferds- og intellektuelle utvikling (5).

Det finnes mer informasjon om bruk av SSRI under graviditet, men det foreligger nå også et relativt stort datamateriale på venlafaksin, og risiko for uønskede effekter hos fosteret ved bruk av venlafaksin under svangerskapet er trolig liten. Det må foretas en individuell risiko/nytte-vurdering, men når det er klinisk indisert med behandling med venlafaksin bør kvinnen tilbys behandling med legemidlet. Ved behandlingstrengende psykisk sykdom anser vi at sykdommen utgjør en større risiko for mor og barn enn venlafaksin. Ved eventuell behandling under graviditet er det viktig med effektiv dose. Venlafaksin kan muligens få endret farmakokinetikk under graviditeten og gravide kan derfor stå i fare for å få subterapeutisk serumkonsentrasjon. Serumkonsentrasjonsmåling kan være nyttig i oppfølgingen. Legemiddelbehandling ved psykisk sykdom bør alltid kombineres med ikke-farmakologisk behandling.

Hvis en gravid kvinne allerede behandles med et antidepressivum med god effekt, kan hun som en hovedregel fortsette med dette, også under svangerskapet. Generelt regnes graviditeten som en lite egnet periode å forsøke ut ny legemiddelbehandling. Det kan derfor være bedre å la kvinnen fortsette med et antidepressivum som man vet at hun har god effekt av, fremfor å bytte til et preparat som det finnes mer dokumentasjon om for gravide, men hvor effekten hos kvinnen er ukjent. Dersom det likevel er aktuelt å endre behandlingen bør en eventuell seponering av venlafaksin foregå over lang tid (flere uker).

Hvis kvinnen fortsetter med venlafaksin under svangerskapet, bør fødeavdelingen bli informert om legemiddelbruken, slik at barnet blir fulgt opp på en best mulig måte etter fødselen. For ordens skyld vil vi legge til at det generelt ikke er anbefalt å seponere legemiddelbehandlingen kun for å unngå eventuelle symptomer hos barnet.

KONKLUSJON
Den dokumentasjonen som er tilgjengelig på bruk av venlafaksin under graviditet tilsier at risiko for uønskede effekter hos fosteret trolig er liten. En økt risiko for PPHN kan ikke utelukkes, selv om den absolutte risikoen uansett er lav. Ved behandling nær terminen bør barnet observeres for neonatele adaptasjonssymptomer rett etter fødselen. Dersom det er klinisk indikasjon for behandling med venlafaksin i graviditeten, bør kvinnen tilbys behandling med legemidlet.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2016; spm.nr. 6242, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Graviditet og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 11. desember 2015).
  3. 3. UK teratology information service. Use of venlafaxine in pregnancy. http://www.uktis.org/ (Sist oppdatert: Februar 2016, versjon: 1.3).
  4. 4. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation 2017; 11th ed.: 1466-9.
  5. 5. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 212-3.