Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 6853, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 05.12.2017

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Metenamin og kreftrisiko

Dato for henvendelse: 05.12.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 6853, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: I Norge er metenaminhippurat (Hiprex) et kjent profylaktikum ved kroniske urinveisinfeksjoner, og blir brukt over lang tid. I andre land er det i stedet metenaminamygdalat som brukes, men det er ikke anbefalt for langtidsbruk, da metenamin brytes ned i magen og i urin til formaldehyd. Formaldehyd mener man stimulerer tumorvekst i tarm og urinveier. Hvordan kan det ha seg at den advarselen ikke gjelder hippurat-versjonen av samme medikament? Aktuell pasient er rectumkreftoperert, har en kronisk urinveisinfeksjon med klebsiella, og metenamin holder urinen ren. Ved seponering oppstår det stadig cystittsymptomer. Han har lest om tumorfaren og ønsker en avklaring om kreftrisiko.

SVAR: RELIS har tidligere utredet problemstillingen og oppsummert at vi ikke har kunnet finne informasjon om at metenaminhippurat er forbundet med økt kreftrisiko. Metenaminhippurat har lite bivirkninger ved langtidsbruk, men den kliniske dokumentasjonen for effekt er svak (1-3). Generelt er metenaminhippurat godt tolerert, men dårlig beskrevet (spesielt for langtidsbehandling) i de studier som omtaler bivirkninger. Det foreligger studier med behandlingstid i to år, uten at kreft er omtalt (4).

ToxPoints angir at metenamin ikke har kjent karsinogent potensial. Metenamin har likevel vært angitt som en mulig årsak til økt forekomst av hud- og gastrointestinal kreft hos fabrikkarbeidere som håndterte metenamin. Ingen årsakssammenheng er imidlertid bekreftet (5).

Det er riktig at metenamin hydrolyseres i surt miljø til formaldehyd. Dersom kreftrisikoen er forbundet med formaldehyd er det altså ingen grunn til at sikkerhetsinformasjonen burde være forskjellig for metenaminhippurat og metenaminamygdalat (metenaminmandelat). Yrkesmessig eksponering for formaldehyd kan være assosiert med nesekreft og leukemi, men en sikker årsakssammenheng er ikke avklart (1, 6).

De fleste studier av metenamin er over 30 år gamle, og preparatet har vært i utstrakt bruk i store deler av verden i mange år (7). For eksempel var det i Norge i 2016 over 34000 brukere, og det ble samme år omsatt nesten syv millioner definerte døgndoser (2 gram = 1 DDD) (8). Både antallet brukere og DDD er stigende. I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det kun tre rapporter hvor en eller annen form for tumor er satt i mistenkt sammenheng med bruk av metenamin. Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene (9).

KONKLUSJON
Vi ikke har kunnet finne informasjon om at metenaminhippurat er forbundet med økt kreftrisiko. Generelt er effekten av metenamin så dårlig dokumentert at det sjelden er grunn til å aktivt anbefale legemidlet, men pasienter som opplever en god klinisk effekt uten bivirkninger kan behandles med metenamin.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2015; spm.nr. 3976, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  2. 2. RELIS database 2016; spm.nr. 6331, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  3. 3. Bratberg Å, Fjeld H. Metenaminhippurat (Hiprex) som profylakse mot residiverende urinveisinfeksjoner. www.relis.no (Publisert: 10. november 2017).
  4. 4. Lee BS, Bhuta T et al. Methenamine hippurate for preventing urinary tract infections. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Oct 17;10:CD003265.
  5. 5. Micromedex® 2.0 (online). Methenamine (ToxPoints). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert 24. juni 2016).
  6. 6. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Tema: Kreft. https://stami.no/tema/kreft/ (30. november 2017).
  7. 7. Janusinfo, Expertrådsutlåtanden. Metenamin-hippurat (Hiprex) har tveksam långtidseffekt mot recidiverande urinvägsinfektion, men ökad användning i anslutning till kirurgi rekommenderas. http://www.janusinfo.se/Behandling/Expertradsutlatanden/Infektionssjukdomar/ (Publisert: 29. april 2013).
  8. 8. Folkehelseinstituttet. Reseptregisteret. http://www.reseptregisteret.no/ (Søk: 4. desember 2017).
  9. 9. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 4. desember 2017).