Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2018; spm.nr. 7072, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 28.05.2018

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Amitriptylin hos pasient med primær biliær cirrhose

Dato for henvendelse: 28.05.2018

RELIS database 2018; spm.nr. 7072, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Er amitriptylin 10 mg forenlig med primær biliær cirrhose (PBC) i stabil fase med normale leververdier? Pasienten har brukt ursodeoksykolsyre i flere år.

SVAR: Amitriptylin (Sarotex) er et trisyklisk antidepressivum (TCA) som også brukes i lavere doser i behandlingen av kroniske smerter.

Søk i tilgjengelig litteratur har ikke funnet data som spesifikt omhandler bruk av amitriptylin hos pasienter med primær biliær cirrhose (PBC).

I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for amitriptylin er det ved redusert leverfunksjon anbefalt forsiktig dosering og serumnivåbestemmelse hvis mulig. Det er angitt at legemidlet bør brukes med forsiktighet hos pasienter med avansert leversykdom. Nedsatt leverfunksjon (for eksempel kolestatisk leversykdom) er oppgitt som en mindre vanlig (<1 %) bivirkning, gulsott som en sjelden (<0,1 %) bivirkning og hepatitt som en bivirkning av ukjent hyppighet (1). Unormale leverfunksjonstester, økt alkalisk fosfatase og økte transaminaser er oppgitt hos 10-12 % av pasienter som bruker amitriptylin, men endringene er generelt beskjedne, asymptomatiske og forbigående og normaliseres i de fleste tilfeller uten at legemiddelet seponeres.

Ved litteratursøk finner vi at amitriptylin unntaksvis er assosiert med utvikling av medikamentutløst leverskade (DILI) (2,3). De hepatotoksiske reaksjonene er imidlertid sjeldne, idiosynkratiske og uavhengige av dose. Det finnes ikke overbevisende evidens for at kronisk leversykdom øker risikoen for DILI (4). På generelt grunnlag er risikoen for alvorlig leverskade meget lav ved behandling med potensielt levertoksiske medikamenter som amitriptylin (5).

En tilleggsfaktor som må vurderes ved bruk av amitriptylin og samtidig leversykdom er at medikamentet primært metaboliseres i lever. Likevel er det vanligvis først når albuminkonsentrasjonen i plasma synker og INR-verdien øker, at leverens nedsatte evne til å metabolisere legemidler kan bli av betydning (6). Ved etablert avvikende leverfunksjon bør startdosen være lav, og økes gradvis og forsiktig. Utvikling av leveraffeksjon kan monitoreres med leverenzymmålinger, men som tidligere nevnt er mindre økninger svært vanlige. Det er også mulig å bestemme serumspeil av amitriptylin ved mistanke om avvikende metabolisme av legemiddelet. Behovet for slik monitorering må vurderes på individuelt grunnlag. En dose på 10 mg amitriptylin per dag er imidlertid så lav at man vil forvente et lavt serumspeil uansett metabolsk kapasitet.

KONKLUSJON
Tilgjengelige data tilsier at amitriptylin kan brukes hos pasienter med kronisk leversykdom med normale leververdier, som beskrevet hos pasienten med PBC. Risikoen for utvikling av legemiddelutløst leverskade er trolig så liten, også ved kjent kronisk leversykdom, at den i utgangspunktet kan ses bort fra. Først ved utbredt leveraffeksjon er det sannsynlig at leverens evne til omdanning av legemidlet reduseres.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sarotex. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 26. juli 2010)
  2. 2. LiverTox database. https://livertox.nlm.nih.gov/Amitriptyline.htm (Oppdatert: 1. mai 2016)
  3. 3. Larson AM. Drug-induced liver injury. Version 25.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert 10. juli 2017)
  4. 4. Katarey D, Verma S. Drug-induced liver injury. Clin Med (Lond). 2016; 16: 104–9
  5. 5. Spigset O. Legemiddelutløste leverskader. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 18: 2805-8
  6. 6. Spigset O. Bruk av legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125(19): 2645-6