Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2001; spm.nr. 724, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 02.07.2001

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Behandling av subkutan larva migrans.

Dato for henvendelse: 02.07.2001

RELIS database 2001; spm.nr. 724, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Er albendazol et bedre alternativ enn ivermectin mot subkutan larva migrans? Ønsker en sammenligning inkudert bivirkningsprofil for albendazol.

SVAR: Bivirkninger assosiert med albendazol:
Svimmelhet, kvalme, vertigo, magesmerter, oppkast, anoreksia, forstoppelse, diaré, magesmerter, tørr munn, nyresvikt, forhøyet serum transaminaser, hemming av mikrosomal metabolisme, reversibel gulsott, hårtap, utslett, kløe (1).

Subkutan larva migrans kan skyldes flere forskjellige nematoder. Valg av preparat er derfor avhengig av at man har konstatert hvilken nematode som er tilstede i infeksjonen.

En sveitsisk artikkel (2) hevder at albendazol er førstevalg for hakeorm-infeksjoner der de oppgir kureringsraten med albendazol 400 mg/dag i 3 dager til å være 88%, mens denne for ivermectin 200 mikrogram/kg, enkeltdose var 0% - for Trichuris trichiura var kureringsraten 43% for albendazol og 11% for ivermectin. Ivermectin (83%) viste bedre resultater enn albendazol (45%) for infeksjoner med Strongyloides stercoralis, mens begge var effektive mot Ascaris lumbricoides-infeksjoner.

Ad effektiv behandling varierer litteraturanbefalingene. En italiensk studie (3) på 56 kasus av subkutan larva migrans konkluderer med at kryoterapi er smertefullt og dermed bare kan brukes på få lesjoner, thiabendazol topikalt krever gjentatt applisering hver dag i flere dager og kun kan brukes på få lesjoner. Thiabendazol oralt kan være effektivt hos pasienter med mange lesjoner, men har mange og ubehagelige bivirkninger. Studien mener ivermectin kan være effektivt, men hevder at dette er dårlig dokumentert. Hele 36 av pasientene ble behandlet med albendazol (400 mg/dag i tre påfølgende dager), hvorav to også fikk kryoterapi. Det rapporteres at alle hadde rask kurering og ingen rapporterte bivirkninger.

En fransk studie (4) på 64 pasienter med subkutan larva migrans ble alle behandlet med ivermectin. Det rapporteres at 77% ble kurert etter en enkelt dose ivermectin, mens 97% ble kurert da 14 pasienter hadde fått 1-2 tilleggsdoser. Heller ikke her ble det rapportert noen bivirkninger av pasientgruppen.

En fransk oversiktsartikkel (5) oppsummerer at kryoterapi har dårlig effekt, topikal thiabendazol har begrenset effekt og må påføres 3 ganger daglig i minst 15 dager. Oral thiabendazol er effektiv i 68-84% gitt som enkeltdose, men er dårlig tolerert med tanke på bivirkinger. En enkeltdose på 400 mg albendazol er effektivt i 46-100% og en enkeltdose på 12 mg ivermectin i 81-100%.

Subkutan larva migrans kan være svært vanskelig å behandle, og forsvinner vanligvis av seg selv etter 1-6 måneder (sjeldent: noe lengre tid). Ubehaget ved infeksjonen må veies mot eventuelle bivirkninger av terapien for pasienten. Eventuell kombinasjonterapi med ivermectin og albendazol er ikke tilstrekkelig undersøkt (6).

Konklusjon
Subkutan larva migrans kan skyldes flere forskjellige nematoder. Valg av preparat er derfor avhengig av at man har konstatert hvilken nematode som er tilstede i infeksjonen. Subkutan larva migrans kan være svært vanskelig å behandle, og forsvinner vanligvis av seg selv etter 1-6 måneder (sjeldent: noe lengre tid). Ubehaget ved infeksjonen må veies mot eventuelle bivirkninger av terapien.

Referanser
  1. 1. Drugdex® System. Drug evaluation. Albendazole. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 108 expires 6/2001.
  2. 2. Marti H, Haji HJ et al. A comparative trial of a single-dose ivermectin versus three days of albendazole for treatment of Strongyloides stercoralis and other soil-transmitted helminth infections in children. Am J Trop Med Hyg 1996; 55(5): 477-81.
  3. 3. Albanese G, Venturi C et al. Treatment of larva migrans cutanea (creeping eruption): a comparison between albendazole and traditional therapy. Int J Dermatol 2001; 40(1): 67-71. http://www.blackwell-synergy.com/Journals/content/abstracts/ijd/2001/40/1/abstract_ijd1103.asp?journal=ijd&issueid=4831&artid=93786&cid=ijd.2001.1&ftype=abstracts&Inst=true (2. juli 2001)
  4. 4. Bouchaud O, Houze S et al. cutaneous larva migrans in travellers: a prospective study, with assessment of therapy with ivermectin. Clin Infect Dis 2000; 31(2): 493-8.
  5. 5. Caumes E. Treatment of cutaneous larva migrans. Clin Infect Dis 2000; 30(5): 811-4.
  6. 6. Drugdex® System. Drug evaluation. Ivermectin. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 108 expires 6/2001.