Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 7495, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 01.04.2019

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Antipsykotika og graviditet

Dato for henvendelse: 01.04.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 7495, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient innlagt på akuttpost er gravid i uke 20. Hun har kjent paranoid schizofreni/paranoid psykose og er behandlingstrengende. Hva slags medisin kan man starte med og når med tanke på graviditet?

SVAR: Ingen valg er uten risiko, heller ikke det å avstå fra legemidler, som må veies opp mot faren for forverring av alvorlig psykisk sykdom. Ubehandlet paranoid schizofreni/paranoid psykose medfører risiko for uheldig helseatferd som dårlig ernæring, uregelmessig livsførsel og dårlig egenomsorg, røyking, rusbruk og selvskading. Dette vil være spesielt problematisk under svangerskapet og etter fødselen med tanke på at også barnet kan rammes (1, 2).

Til tross for stadig økende bruk av andregenerasjons antipsykotika hos gravide, er det begrensede systematiske data når det gjelder eventuelle effekter på fosteret. De fleste vurderinger av legemiddelbruk omhandler eventuell risiko for medfødte misdannelser, noe som i all hovedsak berører eksponering i første trimester. Dokumentasjonen som finnes om bruk av andregenerasjons antipsykotika under svangerskapet er overveiende betryggende. Det finnes ingen holdepunkter for å anta at disse legemidlene er teratogene, men på grunn av få data kan ikke en liten risikoøkning helt utelukkes (1-5).

Det foreligger en del data om bruk av kvetiapin og olanzapin, og til dels aripiprazol under svangerskapet som indikerer at disse legemidlene ikke gir økt risiko for misdannelser. Sikkerheten av risperidon med hensyn til medfødte misdannelser er noe mindre avklart. Det foreligger for lite data om øvrige andregenerasjons antipsykotika til å gjøre en konkret, klinisk meningsfull vurdering. Tidligere ble ofte førstegenerasjons antipsykotika anbefalt under svangerskapet, på grunn av lengre erfaring. Den faktiske dokumentasjonen for andregenerasjons antipsykotika som kvetiapin, olanzapin og aripiprazol, er nå større enn for perfenazin (4, 5).

Det finnes svært lite informasjon om eventuelle langtidseffekter hos barna ved bruk av andregenerasjons antipsykotika under svangerskapet. Muligheten for at langvarig eksponering kan påvirke utviklingens av fosterets hjerne og mentale funksjon kan ikke sikkert utelukkes (1-5).

Ved bruk av antipsykotika i tredje trimester kan noen spedbarn få ulike neonatale reaksjoner den første tiden etter fødsel, blant annet ekstrapyramidale symptomer og tegn på agitasjon/irritablitet, hypertoni, hypotoni, tremor, respirasjonsproblemer, endret søvnmønster og dieproblemer. Frekvensen av slike reaksjoner er ukjent. De fleste neonatale symptomer oppstår innen 48 timer etter fødsel og varer vanligvis i 2-6 dager, men enkelte kan ha mer langvarige symptomer (3-6).

Andregenerasjons antipsykotika kan gi metabolske bivirkninger, slik som vektoppgang, økte lipidverdier og metabolsk syndrom. Overvekt kan igjen øke risikoen for ulike svangerskapskomplikasjoner og uheldige effekter for fosteret/barnet. Gravide som bruker andregenerasjons antipsykotika, bør derfor følges opp med hensyn til vektøkning og glukosetoleranse gjennom svangerskapet. Antipsykotikabehandling i svangerskapet er assosiert med økt forekomst av tidlig fødsel, men det er uklart om dette skyldes legemidlene eller mors underliggende sykdom (2-6).

KONKLUSJON
Ut fra det som finnes av data anbefales det at en kvinne som blir gravid mens hun bruker et antipsykotisk legemiddel, fortsetter med det samme midlet. Ved oppstart under svangerskapet kan et andregenerasjons antipsykotikum forsøkes, og da bør kvetiapin, olanzapin eller aripiprazol foretrekkes på grunn av mest dokumentasjon. Kombinasjon av flere legemidler kan øke risikoen for uheldig påvirkning, slik at monoterapi bør tilstrebes så langt som mulig. Metabolismen av antipsykotika kan påvirkes under svangerskapet på grunn av endret aktivitet i legemiddelmetaboliserende enzymer. Behandlingen bør derfor følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger, slik at dosen eventuelt kan justeres ved behov. Hvis dosen endres under graviditeten, må den justeres tilbake etter fødselen. Andregenerasjons antipsykotika kan gi metabolske bivirkninger hos mor, og neonatale reaksjoner hos barnet etter fødselen som også må følges opp.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2010; spm.nr. 4160, RELIS Øst. (www.relis.no)
  2. 2. Berle ØJ, Solberg DK et al. Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131(2): 126-9.
  3. 3. RELIS database 2019; spm.nr. 11286, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  4. 4. Damkier P, Videbech P. The Safety of Second-Generation Antipsychotics During Pregnancy: A Clinically Focused Review. CNS Drugs 2018; 32(4): 351-366.
  5. 5. Rathe JØ, Albertsen S et al. Antipsykotika og graviditet - hvilke præparater kan anvendes? Rationel Farmakoterapi 2016; (5): 3-4.
  6. 6. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Kvetiapin, olanzapin, risperidon. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 22. februar 2019).