Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 7719, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 06.09.2019

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Behandling av generell angstlidelse under amming

Dato for henvendelse: 06.09.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 7719, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En gravid pasient er under behandling for generell angstlidelse (GAD). Hun bruker daglig oksazepam (Sobril) 10 mg x1 (en sjelden gang x2), buspiron 20 mg x1 og escitalopram (Cipralex) 20 mg x1. Kan hun amme mens hun bruker disse medikamentene?

SVAR: Psykisk sykdom hos mor er i seg selv en risikofaktor for barnet. For kommende foreldre er det viktig at deres mentale helse er best mulig, og kvinnen bør derfor behandles optimalt. I utgangspunket bør angstbehandling foregå med ett legemiddel, slik det anbefales i både norske og internasjonale retningslinjer. Escitalopram og buspiron har ganske like (serotonerge) egenskaper og kan derfor potensielt interagere farmakodynamisk (1, 2).

Graviditet
Det forutsettes at pasientens behandling under svangerskapet er grundig vurdert av behandlende lege og at pasienten er informert om mulig risiko ved behandlingen. Barnet bør etter fødselen observeres for sedasjon, respirasjonspåvirkning, adaptasjonsproblemer og abstinenssymptomer på grunn av langvarig bruk/bruk på slutten av svangerskapet av oksazepam. I tillegg bør det observeres for om det er ekstra urolig, har muskelrykninger eller problemer med amming som kan skyldes langvarig bruk av escitalopram under svangerskapet. For bruk av buspiron under svangerskapet fins det lite informasjon (4). Slike reaksjoner er vanligvis forbigående i løpet av noen dager, men vi anbefaler at fødeavdelingen gjøres oppmerksom på mors behandling slik at barnet kan observeres for eventuelle effekter av behandlingen etter fødsel.

Oksazepam
Oksazepam går i liten grad over i morsmelk. Sammenlignet med andre aktuelle benzodiazepiner, har oksazepam kortest halveringstid, og har heller ingen aktive metabolitter. Det er ikke forventet at oksazepam skal medføre bivirkninger hos morsmelkernærte barn ved enkeltdoser. Ved vedvarende bruk av benzodiazepiner er det risiko for opphopning av legemiddelet hos barnet ettersom tilførselen etter hvert blir større enn barnets egen kapasitet til å bryte ned og skille ut midlet. Ved fast bruk av oksazepam anbefales vanligvis ikke amming. Hvis mor skal bruke oksazepam fast må barnet observeres for sedasjon, respirasjonspåvirkning, redusert næringsinntak og vektoppgang (4, 5).

Buspiron
Buspiron har relativt lav biotilgjengelighet, noe som teoretisk tilsier at overgangen til morsmelk vil være lav. Det foreligger ingen data på faktisk overgang til morsmelk eller kliniske data fra barn slik at det ikke kan konkluderes med at behandling av mor er trygt for diebarnet (6, 7).

Escitalopram
Escitalopram kan brukes i ammeperioden når lege har vurdert at det er behov for slik behandling. Escitalopram går i liten grad over i morsmelken. Siden mengden legemiddel i melken er så lav, er det i utgangspunktet ikke forventet at barn som ammes får bivirkninger. For sikkerhets skyld bør barnet observeres for mulige bivirkninger som økt irritabilitet, trøtthet og redusert vektoppgang. Disse symptomene reverseres hvis moren reduserer dosen eller seponerer legemiddelet. Mor bruker nå en relativt høy dose escitalopram (8).

Vurdering
Mor behandles med tre legemidler som alle gir sentralnervøs påvirkning, og alle kan gi adaptasjonsproblemer etter fødsel. Slike reaksjoner er vanligvis forbigående i løpet av noen dager, men kan også kreve behandling. Oksazepam kan også gi abstinensreaksjoner når det er brukt sammenhengende over tid og i slutten av svangerskapet. For buspiron er det lite som taler for risiko, men heller ingen dokumentasjon på at behandling under amming er trygt for diebarnet. Ettersom barnet ikke er født enda må det også tas forbehold om at barnet fødes til termin og ellers er friskt. Generelt er nyfødte, syke og premature barn mest utsatt for eventuelle bivirkninger fra legemidler i morsmelk.

KONKLUSJON
Psykisk sykdom hos mor er i seg selv en risikofaktor for barnet og bør behandles optimalt. Samtidig behandling med flere legemidler med sentralnervøs påvirkning forutsetter at barnet observeres for eventuelle adaptasjonsproblemer eller abstinenssymptomer etter fødselen. Det er vanskelig å gi garantier med tanke på eventuelle synergistiske effekter. Det må også tas hensyn til barnets tilstand ved fødsel. Vi anbefaler at det gjøres en vurdering av pasientens GAD-behandling med tanke på at retningslinjer anbefaler monoterapi om mulig. Dersom mor skal behandles med tre ulike legemidler med sentralnervøse effekter etter fødselen kan vi ikke anbefale at hun ammer. Fast bruk eller langvarig behandling med oksazepam frarådes under amming, vi har lite informasjon om buspiron og amming, mens escitalopram vanligvis vurderes som uproblematisk ved amming, spesielt i lave doser. Om mor likevel velger å amme med beskrevet behandling bør barnet observeres for mulige bivirkninger som økt irritabilitet, trøtthet, respirasjonspåvirkning, redusert matinntak og vektoppgang.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2018; spm.nr. 7353, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. 2. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk:5. september 2019).
  3. 3. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Oxazepam, Escitalopram, Buspiron. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 8. februar 2018).
  4. 4. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Oxazepam. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Sist oppdatert: 22. august 2019).
  5. 5. RELIS database 2017; spm.nr. 6733, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  6. 6. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Buspiron. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Sist oppdatert: 22. august 2019).
  7. 7. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: 94-5.
  8. 8. RELIS database 2019; spm.nr. 7643, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)