Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2006; spm.nr. 1095, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 15.02.2006

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Amitriptylin, eletriptan og metoklopramid ved graviditet

Dato for henvendelse: 15.02.2006

RELIS database 2006; spm.nr. 1095, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En lege spør om det er forsvarlig å bruke Sarotex® (amitriptylin), Relpax® (eletriptan) og Afipran® (metoklopramid) ved graviditet.

SVAR: Amitriptylin
RELIS har tidligere behandlet spørsmål om bruk av amitriptylin i svangerskap. Det ble da konkludert med at behandling med trisykliske antidepressiva anses som trygt under graviditet. Det er sett enkelte tilfeller av farmakologiske effekter hos det nyfødte barnet etter in utero-eksponering for trisykliske antidepressiva, spesielt klomipramin, men dette er ikke rapportert for amitriptylin eller nortriptylin. Det foreligger ingen gode holdepunkter for at seponering er nødvendig på slutten av svangerskapet for å unngå eventuelle bivirkninger hos barnet. Velger man likevel å seponere, må man vurdere hvilke konsekvenser dette vil ha for kvinnen (1-2). Vi har nå gjort oppfølgende litteratursøk uten å finne ytterligere informasjon.

Eletriptan
Tidligere RELIS-utredninger om triptaner generelt har konkludert med at dokumentasjon om bruk av de nyere triptaner til gravide er sparsom, og bruk til gravide frarådes. For sumatriptan, som man har lengre erfaring med, foreligger det så langt ikke holdepunkter for økt risiko for fosterskade. Likevel er totalmaterialet ikke tilstrekkelig til å kunne trekke sikre konklusjoner, og sumatriptan bør derfor bare benyttes etter en nøye avveining mellom behovet for behandling av den gravide og mulig risiko for barnet. Paracetamol, eventuelt i kombinasjon med kodein, er førstevalget ved migrene hos gravide (3). Det foreligger lite data for eletriptan spesielt, og RELIS har ikke funnet noen studier som har undersøkt sikkerheten av dette legemidlet ved bruk i svangerskap.

Metoklopramid
Metoklopramid har vært brukt som antiemetikum til gravide over lengre tid uten at det er blitt påvist fosterskadelige effekter. Ved høye doser i siste trimester har imidlertid andre dopaminreseptor-blokkere som klorpromazin og flufenazin gitt opphav til langvarige, men forbigående neurologiske forstyrrelser hos barnet. Preparatomtalen anbefaler at metoklopramid ikke bør brukes av gravide i 3. trimester da det ikke kan utelukkes at dette er en klasseeffekt for dopaminreseptorblokkere (4). Andre kilder angir at det ikke ser ut til å foreligge noen stor risiko for fosterskade ved bruk av terapeutiske doser metoklopramid i svangerskapet, men det er ikke nok data til å utelukke en slik risiko (5). En kasuistikk beskriver ekstrapyramidale symptomer hos et jentebarn få timer etter at hun ble født ved hjelp av elektivt keisersnitt. Årsaken ble antatt å være at moren fikk blant annet metoklopramid før keisersnittet. Barnet ble behandlet med diazepam, og symptomene kom ikke tilbake. Forfatterne av artikkelen angir at det ikke er rapportert om slike hendelser for metoklopramid tidligere, og at årsaken til at det oppsto i dette tilfellet kan være at moren også fikk behandling med ranitidin. Både ranitidin og metoklopramid passerer placenta, og metoklopramid har lignende struktur som prokainamid, som hemmes av ranitidin i forhold til tubulær sekresjon. Dette kan dermed ha ført til økt konsentrasjon av metoklopramid i blodet hos barnet. Metoklopramidkonsentrasjonen hos barnet ble imidlertid ikke målt (6).

Referanser
  1. 1. RELIS database 2002; spm.nr. 1956, RELIS Vest
  2. 2. RELIS database 2003; spm.nr. 2481, RELIS Vest
  3. 3. RELIS database 2005; spm.nr. 1039, RELIS Nord-Norge
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Afipran. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 28.01.2000).
  5. 5. Klasco RK (Ed): Teratogenic Information System. Metoclopramide. REPRORISK® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (28.02.2006).
  6. 6. Gokhale SG, Panchakshari MB. Maternal medication causing drug dystonia in a newborn: placental transfer of drugs. J Matern Fetal Neonatal Med 2004; 16 (4): 215-7.