RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.
RELIS database 2006; spm.nr. 1224, RELIS Nord-Norge
Dato for henvendelse: 23.08.2006
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.
SPØRSMÅL:
Det gjelder et barn født i desember 2005. Barnet har søvnproblemer - alt unntatt legemiddelbehandling er forsøkt. Tidligere brukte en Vallergan® (alimemazin), men i følge Felleskatalogen er aldersgrensa for å bruke alimemazin 2 år. Har dere informasjon om dette? Alternativt legemiddel?
SVAR:
Førstegenerasjons antihistaminer (som alimemazin og prometazin) kan gi alvorlige sentralnervøse bivirkninger. En populasjonsstudie fant at barn som hadde fått antihistaminer første levemåned, hadde tre ganger økt risiko for episoder med apné/cyanose første leveår (justert odds ratio 3,03 [95% konfidensintervall: 1,12-8,18]) (1).
Det er rapportert om plutselig spedbarnsdød i forbindelse med bruk av alimemazin og prometazin (2), og i april 2006 vedtok Food and Drug Administration (USA) at prometazin skal være kontraindisert til barn under to år. Årsaken er rapporter om økt risiko for fatal respirasjonsdepresjon. Kontraindikasjonen gjelder alle formuleringer av virkestoffet (3).
Behandling
En oversiktsartikkel om behandling av søvnvansker hos barn (både sen innsovning og hyppig oppvåkning i løpet av natten) konkluderer med at legemiddelbehandling kan være nyttig for enkelte i et kort perspektiv, men at det er større sannsynlighet for at adferdstrening vil ha bedre effekt både i et kort og langt perspektiv (4). I alle studiene med legemiddelbehandling som var inkludert i denne oversiktsartikkelen, var det brukt førstegenerasjons antihistaminer eller et benzodiazepinderivat som ikke er markedsført i Norge. Adferdstrening inkluderer grensesetting og la barnet skrike inntil det sovner. Det er gode holdepunkter for effekt i løpet av 3-5 dager, og metoden har en dokumentert responsrate på 82%. Foreldre kan ha behov for støtte for å klare å gjennomføre dette (5, vedlagt). Det er ingen antihistaminer eller benzodiazepinderivater med markedsføringstillatelse i Norge som har godkjent indikasjon for behandling av søvnvansker hos barn under ett år.
Utstrakt bruk av melatonin hos ungdom og voksne har vist gunstig effekt ved forskyvning av søvnfasen, og en studie (n=31, gjennomsnittsalder 9,8 år) fant at melatonin også kan gi raskere innsovning hos enkelte (6). I følge disse forfatterne er det holdepunkter for at effekten av eksogent melatonin er assosiert til egenproduksjon av melatonin. Optimal dose til barn er ikke kjent, men doser på 3-9 mg om kvelden har vært foreslått. Melatonin kan gi bivirkninger, og det er flere rapporter om barn som har utviklet kramper under melatoninbehandling (5).
Ved barneavdelingen på UNN er de meget restriktive med å bruke legemiddelbehandling av søvnvansker hos så små barn (7).
Konklusjon
Det er rapportert om økt risiko for pustebesvær og plutselig spebarnsdød etter bruk av alimemazin og prometazin, og bruk til barn under to år er frarådet. Det er heller ingen benzodiazepinderivater som har behandling av søvnvansker hos barn under ett år som godkjent indikasjon.
Det er solid dokumentasjon for at adferdstrening gir effekt i løpet av relativt kort tid, og har best effekt sett i et litt lenger perspektiv.
Melatonin kan ha effekt ved faseforskyvning av søvn, og det er holdepunkter for at enkelte kan få kortere innsovningstid.