Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2000; spm.nr. 226, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 07.09.2000

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Bruk av legemidler med benzalkonklorid i mellom- og indre øret

Dato for henvendelse: 07.09.2000

RELIS database 2000; spm.nr. 226, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Hva skjer dersom en bruker legemidler med benzalkonklorid i mellomøret/indre øre? Hvor toksisk er det, og hvorfor må det eventuelt frarådes brukt på disse områder. Det spørres spesielt om bruk av Cilox® øyedråper i øret.

SVAR: Benzalkonklorid har antiseptisk og desinfiserende effekt ved å virke mikrobicid mot en rekke bakterier, sopp og protozoer. Virkningsmekanismen er ikke kjent, men en antar at inaktivering av enzymer er bakgrunnen for den baktericide effekten. I Norge benyttes benzalkonklorid, 0,2 mg per ml i Decadron® øye/øredråper. Dette tilsvarer en løsning med 0.02% benzalkonklorid. Perforert trommehinne er anført som kontraindikasjon for bruk av Decadron® øye/øredråper i øret (1). Micromedex® har ikke anført konservering av øremidler som bruksområde for benzalkonklorid (2).

I Cilox® øyedråper er det tilsatt 60 mikrogram benzalkonklorid per ml løsning. Dette tilsvarer en styrke på 0,006% benzalkonklorid. Det er ikke funnet studier hvor en undersøker toksisk effekt av løsninger med benzalkonklorid i så lave konsentrasjoner som det en finner i Cilox®.

En studie har undersøkt toksisk effekt på strukturer i mellomøret og det indre øret hos marsvin av en løsning med benzalkonklorid applissert i mellomøret (3). I denne studien ble det benyttet 0.1% benzalkonklorid i sterilt vann og i 70% alkohol. Løsningen ble applisert på det runde vindu via en åpning i trommehinnen. Deretter ble hele mellomøret fylt med løsning. Etter henholdsvis 10, 30 og 60 minutter ble løsningen evakuert fra mellomøret. Dyrene ble avlivet to uker senere (tre dyr 9 uker senere) for å utføre morfologiske undersøkelser av eventuelle endringer i øret. Kontrollgruppe var dyr som fikk applisert løsninger (sterilt vann og 70% alkohol) uten tilsats av benzalkonklorid. Studien viste funksjonelle forstyrrelser hos dyrene og skader på ulike strukturer i mellomøret og indre øre.
I løpet av de første 5 dagene etter eksponering viste dyr med eksponering 30 og 60 minutter vestibulær påvirkning i form av nystagmus og skjevstilling av hodet. Etter avlivingen ble det funnet endringer fra lett fortykket slimhinne, via polypøse forandringer med fibrøst vev, til total fyllning av mellomøret med fibrøst vev og bendannelse.
I indre øre ble det funnet fibrosering i sneglehuset. Fibrosen var mest uttalt i det runde vindu. I vestibulum ble det funnet fibrose omkring stigbøylen og ødeleggelse av nevroepitelet. Cortis organ viste også skade. Alle skadene økte med økende eksponeringstid og dyr med 9 ukers overlevelsestid viste mer uttalte skader enn dyr med 2 uker overlevelsestid. I disse tilfellene syntes fibroseringen å gå over mot forbening. Dette funnet tyder på at skadene er irreversible. Utbredelsen av skadene støtter en antagelse om at skadene oppstår ved at den toksiske substansen introduseres via det runde vindu og ligamentum anulare. Serien av kontrolldyr viste ikke fibrøse forandringer i sneglehuset eller forandringer i nevroepitelet i indre øre.

En annen studie har undersøkt den toksiske effekten på mellomøret og indre øre av benzalkonklorid (4). I denne undersøkelsen ble det applisert en løsning med 0,026% og 0,05% benzalkonklorid i øregangen hos unge marsvin daglig i 7 dager. Det ble funnet signifikant fortykket trommehinne for begge løsningene med benzalkonklorid sammenliknet med kontrolldyr som fikk instalert saltvann i øregangen. Endringer i mellomøret og skade av nevroepitelet i sneglehuset var ikke signifikant forskjellig for kontrolldyr.

KONKLUSJON
Cilox® øyedråper har lav konsentrasjon av benzalkonklorid. Det er ikke funnet studier som har undersøkt effekt på trommehinne, mellomøre eller indre øre når benzalkonklorid av slik styrke appliseres i øret. Løsninger med høyere konsentrasjon av benzalkonklorid har gitt betydelig irreversibel skade i mellomøre og i indre øre hos marsvin. Perforert trommehinne er anført som kontraindikasjon ved bruk Decadron® øye/øredråper med 0.02% benzalkonklorid i øret. Det er ikke spesiell grunn til å anta at inndrypping av Cilox® øyedråper i øregangen vil gi skader i øret ved intakt trommehinne. Risikoen for skade øker trolig dersom Cilox® inndryppes i situasjoner med perforert trommehinne.

Dersom en ønsker å benytte en løsning med ciprofloxacin i øregangen ved perforert trommehinne bør en vurdere å be apoteket å lage slik løsning uten tilsats av konserveringsmiddel.

Referanser
  1. 1. Felleskatalog 2000; 384-5.
  2. 2. Drugdex System. Drug evaluation. Benzalkonium chloride. Healthcare Series Vol. 105 expires 9/2000.
  3. 3. Aursnes J: Ototoxic effect of quarternary ammonium compounds. Acta Otolaryngol 1982; 93: 421-33.
  4. 4. Barlow DW, Duckert LG, Kreig CS, Gates GA. Ototoxicity of topical otomicrobial agents. Acta Otolaryngol 1995; 115(2): 231-5. [Abstract]