Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 2475, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 19.04.2011

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Butylskopolamin ved vaginale fødsler

Dato for henvendelse: 19.04.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 2475, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En gynekolog spør om hva som finnes av evidens på bruk av butylskopolamin (Buscopan) ved vaginale fødsler, både som analgesi og til diatasjon av livmormunnen.

SVAR: Butylskopolamin (også kjent som skopolamin butylbromide butylhyoscin og hyoscin butylbromid) er et antimuskarint antikolinergikum som brukes ved spasmetilstander i abdomen.

Selv om krampetilstander i kvinnelige genitalia er godkjent indikasjon for butylskopolamin (1), må bruk ved vaginale fødsler regnes som ikke-godkjent bruk for dette medikamentet. Det er anledning til å forskrive legemidler utenfor godkjent indikasjon (off label), men forskrivende lege tar da på seg et ekstra ansvar for forsvarligheten av behandlingen. Pasienten bør informeres om at bruken av legemiddelet er utenfor indikasjon (2).

Spørsmålsstiller viser til en indisk randomisert klinisk studie hvor 104 førstegangsfødende (ikke seteleie, ikke tvillinger) med spontan start av fødsel i uke 37-40 ble randomisert til enten 40 mg butylskopolamin eller saltvann intravenøst. Resultatene viste at riene varte signifikant kortere hos kvinnene som fikk butyskopolamin (3 timer 46 minutter) sammenlignet med gruppen som fikk saltvann (8 timer 16 minutter). Det ble observert en smertelindring på 36 prosent angitt på visuell analog skala (VAS) ved bruk av butylskopolamin. Ingen negative effekter for mor eller barn ble observert (3).

I en annen indisk studie, hvor 150 kvinner ble randomisert til enten butylskopolamin, drotaverin (spasmolytikum med mulig riefremkallende effekt) eller ingen medikamenter, var det ingen signifikante forskjeller i varighet av aktive rier eller hvor raskt cervix dilaterte. Det ble heller ikke her observert noen bivirkninger hos mor eller barn (4).

En randomisert, dobbelt blindet studie utført i Jamaica ble 60 kvinner randomisert til å få 20 mg butylskopolamin mens 69 kvinner fikk placebo. I butylskopolamingruppen så en at den første delen av riefasen i gjennomsnitt var 156 minutter mot 228 minutter i placebogruppen. Det var ikke signifikant effekt på stadium to eller tre. Det var ingen forskjell i gruppene når det gjaldt blodtap eller Apgarskår. Det var flere keisersnitt i butylskopolamingruppen (6,7% mot 4,3 %), men forskjellen var ikke signifikant (5).

I følge preparatomtalen bør antikolinerge midler ikke gis nær fødsel fordi det kan påvirke fosterets hjerterytme (1). Ved alvorlig preeklampsi bør butylskopolamin ikke brukes fordi det kan gi senket krampeterskel (6).

Butylskopolamin er forøvrig et meget billig medikament. Doseringene brukt i studiene koster ca. 10-20 kr (7).

Konklusjon
Dokumentasjonen på bruk av butylskopolamin i forbindelse med vaginal fødsel er begrenset og ikke entydig. Nødvendig forskning kan bli vanskelig å gjennomføre av etiske grunner, butylskopolamin er i tillegg kommersielt uinteressant. Tilgjengelige studier er utført i utviklingsland.

Enkelte studier tyder på at varigheten av rier kan bli redusert. En studie har dokumentert mindre smerter målt ved VAS, forøvrig vil en reduksjon i tid med rier bety mindre smerter. Det er ikke dokumentert at grad av cervixdilatasjon påvirkes. Generelle forhåndsregler avledet fra virkningsmekanismer tilsier at butylskopolamin bør unngås i forbindelse med fødsel på grunn av fare for kramper ved preeklampsi og mulig påvirkning av fosterets hjerterytme.

I de kliniske studiene som er referert her, er det ikke rapportert negative virkninger for verken mor eller barn.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Buscopan. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 23.07.2003).
  2. 2. Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 62-5.
  3. 3. Aggarwal P, Zutshi V et al. Role of hyoscine N-butyl bromide (HBB, buscopan) as labor analgesic. Indian J Med Sci 2008; 62: 179-84.
  4. 4. Gupta B, Nellore V et al. Drotaverine hydrochloride versus hyoscine-N-butylbromide in augmentation of labor. Int J Gynaecol Obstet. 2008;100: 244-7.
  5. 5. Samuels LA, Christie L et al. The Effect of Hyoscine Butylbromide on the First Stage of Labor in Term Pregnancies. Obstetrical & Gynecological Survey. April 2008; 63: 209-210.
  6. 6. Kobayashi T, Sugimura M et al. Anticholinergics induce eclamptic seizures. Semin Thromb Hemost. 2002; 28: 511-4.
  7. 7. Felleskatalog. Buscopan. http://www.felleskatalogen.no/ (Sist endret: 19.08.2004).