Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2012; spm.nr. 2732, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 03.02.2012

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Betametason ved truende prematur fødsel og maternal lymfeknutehevelse, mastalgi og galaktoré

Dato for henvendelse: 03.02.2012

RELIS database 2012; spm.nr. 2732, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En pasient fikk Betapred (betametason) i.m. x 1 over 2 dager som lungemodningssprøyte på grunn av forventet prematur forløsning i svangerskapsuke 32. To dager senere forteller pasienten om brystømhet/-smerter og mye melkesekresjon fra brystene. Ved undersøkelse ble det oppdaget lymfeknutesvulst på hals langs m.sternocleidomastoideus samt palpabel hevelse under venstre axille. Disse oppfylningene var ikke kjent fra tidligere. Legen spør om det er en kjent sammenheng mellom Betapred og lymfeknutehevelse samt mastalgi med melkesekresjon.

SVAR: Betametason og mastalgi/galaktoré
Verken den svenske preparatomtalen eller standard oppslagsverk over legemiddelbivirkninger angir noe om mastalgi eller galaktoré som bivirkning av betametason (1-4). Vi har imidlertid funnet flere studier fra en forskergruppe som indikerer at injeksjon av betametason hos gravide kvinner med truende prematur fødsel kan føre til forbigående aktivering av melkesekresjonen mens kvinnen enda er gravid, og i noen tilfeller muligens også redusert melkeproduksjon etter fødselen (5-7). Nedenfor følger en kort gjennomgang av de aktuelle studiene.

I en dyrestudie påviste forskerne betydelig økt laktosenivå korrelert til fall i progesteron i plasma hos drektige søyer innen to dager etter injeksjon av betametason. Etter nedkomst var melkevolumet lavere, og vektøkningen hos lammene mindre enn hos lammene hvis mødre ikke hadde fått betametason. Under normale forhold vil høyt nivå av progesteron under graviditeten hindre melkeproduksjon. Forskerne spekulerer derfor i om betametason medførte forbigående reduksjon i nivået av progesteron og dermed bortfall av progesterons melkesekresjonshemmende effekt, med påfølgende forbigående oppregulering av laktogene hormoner. De spekulerer videre i om denne forstyrrelsen i regulering av melkeproduksjonen under graviditeten førte til kompromittert melkeproduksjon post partum. Samspillet mellom glukokortikoider og progestogen er imidlertid noe forskjellig hos sauer og mennesker, og resultatene kan ikke uten videre overføres til humane forhold (5).

I en klinisk prospektiv observasjonsstudie med 87 kvinner som fikk injeksjon med betametason på grunn av truende prematur fødsel, samt fem kontroller, fant forskerne forbigående stigning i utskillelsen av laktose i urin to dager etter betametasonbehandlingen. Nivået sank igjen mellom 5. og 7. dag. Den økte utskillelsen av laktose i urinen indikerer prematur aktivering av melkesekresjonen. Økningen i laktosenivå var størst for kvinner som fikk betametason før svangerskapsuke 28. Forfatterne fant derimot ingen signifikant endring i urinnivået av en progesteronmetabolitt (markør for progesteronproduksjon) etter betametasonbehandlingen, noe som gjør det usikkert om betametason-assosiert premature aktivering av melkesekresjonen hos mennesker faktisk er relatert til endring av progesteronnivået. Om lag 20 % av kvinnene rapporterte om symptomer fra brystene etter betametasonbehandlingen; 6 anga følelse av fullere bryst, 7 anga økt melkelekkasje og 5 anga andre ikke-spesifiserte forandringer (6).

I en separat publikasjon har forfatterne analysert data fra den samme pasientgruppen med tanke på en eventuell effekt av betametason på melkeproduksjon post partum. I denne analysen var kvinner som hadde født etter svangerskapsuke 34 ekskludert, og analysen inkluderte dermed bare 50 pasienter. Forfatterne fant en tilsynelatende assosiasjon mellom betametason og forsinket post partum melkeproduksjon, og redusert melkevolum hos noen av kvinnene. Kvinner som fikk betametason mellom svangerskapsuke 28 og 34, og som nedkom mellom 3 og 9 dager etter administrasjon av betametason, hadde redusert melkevolum sammenlignet med de øvrige kvinnene (det vil si kvinner som nedkom innen 2 dager eller mer enn 10 dager etter administrasjon av betametason). Denne studien har imidlertid flere metodologiske svakheter, og det er mange variabler som kan ha påvirket resultatet. Det er dermed vanskelig å konkludere ut fra denne studien om hvorvidt prenatal betametason-administrasjon kan svekke post partum melkeproduksjonen hos enkelte pasientgrupper (7). Forfatterne angir at den observerte assosiasjonen mellom betametason og dysreguleringen av melkesekresjonen under graviditet er forbigående, og forventes ikke å ha betydning for postnatal melkeproduksjon hos kvinner som føder til termin. Videre forskning vil eventuelt kunne avdekke om kvinner som føder 3-9 dager etter administrasjon av betametason vil kunne få problemer med melkeproduksjon etter fødselen (6,7).

Betametason og lymfeknutehevelse
Verken den svenske preparatomtalen eller standard oppslagsverk over legemiddelbivirkninger angir hovne lymfeknuter som en bivirkning av betametason (1-4). Dette synes ut fra oppslagsverkene heller ikke å være en kjent bivirkning ved bruk av glukokortikoider generelt (2,8). Vi har også foretatt søk i Medline og EMbase uten å finne relevante data på dette. Blant søkeordene som ble bruk var "betamethasone" i kombinasjon med "lymphadenopathy", "lymph nodes", "lymph hyperplasia", "lymphadenitis" samt tilgrensende søkeord. Terapeutisk bruk av betametason ved enkelte lymfadenopati-tilstander kompliserte søkestrategien noe.

Konklusjon
Vi har ikke funnet at hovne lymfeknuter er en kjent bivirkning ved bruk av betametason. Mastalgi og/eller galaktoré er heller ikke oppført som kjente bivirkninger av betametason i standard oppslagsverk over legemiddelbivirkninger, men vi har funnet noen studier som indikerer at injeksjon av betametason ved truende prematur fødsel kan føre til forbigående aktivering av melkesekresjonen mens kvinnen enda er gravid, og i noen tilfeller muligens også redusert melkeproduksjon etter fødselen. Tilgjengelige data tyder på at prematur aktivering av melkesekresjonen inntrer omlag 2 dager etter injeksjon av betametason og vedvarer frem til 5.-7. dag etter injeksjonen. I en av studiene rapporterte omlag 20 % av kvinnene om symptomer fra brystene etter betametasonbehandlingen, deriblant galaktoré.

Referanser
  1. 1. Läkemedelsverket. Preparatomtale (SPC) BetaPred. http://www.mpa.se (Sist endret: 29.05.2006).
  2. 2. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol.2: 906-58, vol.6: 3817-994.
  3. 3. Klasco RK, editor. Betamethasone (Drug Evaluation). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (Lest: 1. februar 2012).
  4. 4. Lexi-drugs in Lexicomp. Betamethasone. http://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 1. februar 2012).
  5. 5. Henderson JJ, Hartmann PE et al. Disrupted secretory activation of the mammary gland after antenatal glucocorticoid treatment in sheep. Reproduction 2008; 136(5): 649-55.
  6. 6. Henderson JJ, Newnham JP et al. Effects of antenatal corticosteroids on urinary markers of the initiation of lactation in pregnant women. Breastfeed Med 2009; 4(4): 201-6.
  7. 7. Henderson JJ, Hartmann PE et al. Effect of preterm birth and antenatal corticosteroid treatment on lactogenesis II in women. Pediatrics 2008; 121(1): e92-100.
  8. 8. Sweetman SC, editor. Martindale: The complete drug reference. Glucocorticoids. http://www.thomsonhc.com/ (Lest: 1. februar 2012).