Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2012; spm.nr. 2994, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 20.12.2012

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Perfenazin i svangerskap og ammeperiode og langvarige psykiske plager hos barnet

Dato for henvendelse: 20.12.2012

RELIS database 2012; spm.nr. 2994, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Henvendelse fra psykologspesialist: Det dreier seg om en pasient som har hatt betydelige faglige problemer gjennom hele grunnskolen. Pasienten har også atferdsvansker med vanskelig kontrollerbare raseriutbrudd. Omfattende motoriske/vokale tics gav grunnlag for Tourettesdiagnose. Pasienten har også store vansker med oppmerksomhet/konsentrasjon og uro, slik at en nå stiller spørsmålet om en samtidig ADHD. Pasientens mor har brukt Trilafon (uvisst av hvilken grunn) gjennom hele svangerskapet. Hun brukte også dette legemidlet i ammeperioden, som varte i 4 måneder.

Kan bruk av Trilafon (perfenazin) under svangerskap ha negative følger for eksponert barn med tanke på utvikling av sentralnervesystemet med påfølgende funksjonsvansker som beskrevet ovenfor? Hvor stor er sannsynligheten for dette, og kan det være snakk om oppmerksomhetsbortfall som følge av subklinisk epilepsi (abcenser)?

SVAR: Perfenazin er et førstegenerasjons antipsykotikum som tilhører gruppen fenotiaziner. Dette er den gruppen antipsykotika vi har mest kunnskap om når det gjelder bruk hos gravide, men mesteparten av dokumentasjonen er basert på bruk ved hyperemesis gravidarum (alvorlig svangerskapskvalme) hvor dosene er lavere og behandlingstiden gjerne kortere enn ved psykoser. Resultater fra disse studiene kan derfor ikke uten videre ekstrapoleres til andre indikasjoner. Tilgjengelige data gir ingen sikre holdepunkter for økt risiko for strukturelle misdannelser ved bruk av antipsykotika under graviditet. Maternal bruk av førstegenerasjons antipsykotika, deriblant perfenazin, frem til fødsel/nært fødsel har imidlertid vært assosiert med seponeringssymptomer, sedasjon og forbigående ekstrapyramidale bivirkninger hos nyfødte. Symptomene kan vedvare i flere uker, og i enkelte tilfeller flere måneder etter fødselen (1-5).

Det er generelt lite data på langtidsoppfølging av barn som har vært eksponert for antipsykotika under graviditet. Noen få studier foreligger, men det er totalt få inkluderte pasienter og ingen har fulgt opp barna lengre enn til barneskolealderen. I følge noen kilder kan behandling i 2. og 3. trimester teoretisk påvirke fosterets hjerneutvikling (6,7), og de forbigående ekstrapyramidale effektene som er rapportert indikerer mulighet for en sentralnervøs påvirkning hos prenatalt eksponerte barn (7). Vi har funnet følgende oppfølgingsstudier på barn eksponert for antipsykotika i svangerskapet:

I en studie undersøkte forfatterne intelligenskvotient (IQ) ved 4-årsalder hos 1309 barn hvis mødre hadde brukt førstegenerasjons antipsykotika i løpet av de fire første svangerskapsmånedene. Av disse var 63 barn eksponert for perfenazin i 1.trimester og 166 eksponert for perfenazin på et eller annet tidspunkt i løpet av graviditeten. Forfatterne fant ingen forskjell mellom antipsykotikaeksponerte barn og en kontrollgruppe med ikke-eksponerte barn (8,9). I en annen studie med 52 barn intrauterint eksponert for klorpromazin viste oppfølging frem til 4- til 9-årsalderen normal utvikling med hensyn til psykologiske tester, sosial oppførsel og skoleresultater (3). Ytterligere en studie fant ingen forskjell med hensyn til oppførsel på skolen hos 68 barn eksponert for antipsykotika under svangerskapet sammenlignet med en ikke-eksponert kontrollgruppe (10,11). En nylig publisert studie viste lavere skår på standardtest for neuromotorisk utvikling (INFANIB) ved 6-månedersalder hos 22 barn intrauterint eksponert for antipsykotika sammenlignet med barn intrauterint eksponert for antidepressiva og en ikke-eksponert kontrollgruppe. Ni mødre hadde brukt haloperidol, 12 hadde brukt andregenerasjons antipsykotika og én hadde brukt begge deler. De fleste mødrene hadde i tillegg brukt andre psykofarmaka, som antidepressiva, anxiolytika og hypnotika. Maternal psykisk sykdom var også assosiert med lavere INFANIB-skår, og det er dermed vanskelig å skille påvirkningen av maternal sykdom fra legemiddeleffekten (12).

Det foreligger per i dag dermed ingen sikre holdepunkter for vedvarende nevrologiske skader hos barn som har vært eksponert for antipsykotika under graviditet. Problemstillingen er imidlertid mangelfullt undersøkt. Resultatene fra de få studiene som foreligger utelukker ikke at mer subtile langtidseffekter kan forekomme. Det vil imidlertid være vanskelig å påvise en eventuell årsakssammenheng med mors legemiddelbruk, da man ikke kan utelukke at for eksempel maternal sykdom og andre faktorer knytter til psykisk sykdom hos mor, som for eksempel røyking, alkohol eller bruk av andre rusmidler og dårlig ernæring, også vil kunne påvirke fosterets nevrologiske utvikling (3,5).

Amming
Det er svært lite dokumentasjon på overgang av perfenazin til morsmelk og sikkerhet hos diebarn, og vi har ikke funnet studier på eventuelle langtidsbivirkninger hos diebarn. Data fra en kasuistikk tyder på at perfenazin i liten grad passerer over i morsmelk ved doser opp til 24 mg per døgn. Relativ barnedose ble beregnet til 0,1 % av morens vektjusterte dose, noe som generelt anses som lavt. Barnet ble ammet fra det var 1 måned til 4,5 måneder mens mor brukte perfenazin 16 mg per dag, og ingen bivirkninger ble rapportert hos barnet. En kilde angir at svært begrenset datamateriale på amming ved monoterapi med andre fenotiaziner ikke har vist nevrologiske langtidseffekter, men at amming ved samtidig bruk av flere antipsykotika potensielt kan skade barnets nevrologiske utvikling (13). I en studie fant man for eksempel at tre av fire barn som ble eksponert for både haloperidol og klorpromazin hadde forsinket utvikling ved 12- til 18-månedersalder. Det er imidlertid ikke mulig å fastslå om det var en årsakssammenheng med legemiddeleksponeringen i disse tilfellene, da en rekke andre faktorer også kan ha innvirket (3).

KONKLUSJON
Eksponering for antipsykotika under graviditet og/eller via morsmelk kan teoretisk påvirke barnets nevrologiske utvikling, men tilgjenglige data gir ingen sikre holdepunkter for skadelige langtidseffekter. Problemstillingen er imidlertid mangelfullt undersøkt. Det vil også være vanskelig å tolke resultater fra studier på dette, da man ikke kan utelukke at maternal sykdom og andre faktorer knytter til psykisk sykdom hos mor kan påvirke fosterets nevrologiske utvikling. Vi har dermed ikke grunnlag for å vurdere eventuell årsakssammenheng mellom den aktuelle pasientens tilstand og eksponering for perfenazin under svangerskap og via morsmelk.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2011; spm.nr. 2700, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  2. 2. RELIS database 2011; spm.nr. 2434, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  3. 3. Nordeng H, Spigset O. Bruk av antipsykotika ved graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123(15): 2033-5.
  4. 4. Robinson GE. Treatment of schizophrenia in pregnancy and postpartum. J Popul Ther Clin Pharmacol 2012; 19(3): e380-6.
  5. 5. Gentile S. Antipsychotic therapy during early and late pregnancy. A systematic review. Schizophren Bull 2010; 36(3): 518-44.
  6. 6. Frost DO, Page SC et al. Early exposure to haloperidol or olanzapine induces long-term alternations of dendritic form. Synapse 2010; 64(3): 191-9.
  7. 7. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Perfenazin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 04.10.2011).
  8. 8. Einarson A, Boskovic R. Use and safety of antipsychotic drugs during pregnancy. J Psychiatr Pract 2009; 15(3): 183-92.
  9. 9. Slone D, Siskind V et al. Antenatal exposure to the phenohiazines in relation to congenital malformations, perinatal mortality rate, birth weight, and intelligence quotient score (Abstract). Am J Obstet Gynecol 1977; 128(5): 486-8.
  10. 10. Gentile S. Neurodevelopmental effects of prenatal exposure to psychotropic medications. Depression Anxiety 2010; 27: 675-86.
  11. 11. Stika L, Elisová K et al. Effects of drug administration in pregnancy on children`s school behavour (Abstract). Pharm Weebl Sci 1990; 12(6): 252-5.
  12. 12. Johnson K, LaPrairie JL et al. Prenatal antipsychotic exposure and neuromotor performance during infancy. Arch Gen Psychiatry 2012; 69(8): 787-94.
  13. 13. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Perphenazine. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 04.01.2011).