Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2001; spm.nr. 396, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 17.12.2001

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Kronisk prostatitt

Dato for henvendelse: 17.12.2001

RELIS database 2001; spm.nr. 396, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Hva vet vi om medikamentell behandling av kronisk prostatitt?

SVAR: Pasienter med kronisk prostatitt blir klassifisert på ulike måter. I følge en nylig publisert konsensus rapport fra National Institutes of Health (NIH), kan slike pasienter plasseres i en av tre kategorier; kronisk bakteriell prostatitt (kategori II), kronisk nonbakteriell prostatitt/kronisk bekken smerte syndrom (kategori III) eller asymtomatisk inflammatorisk prostatitt (kategori IV) (1). Det er i tillegg definert to subgrupper av kategori III, nemlig dem som har hvite blodceller i sæd (IIIA) og dem som ikke har hvite blodceller i sæd (IIIB).

Andre forfattere har klassifisert kronisk prostatitt som kronisk bakteriell (positiv bakteriekultur), som kronisk inflammatorisk (negativ bakteriekultur), eller som prostatodynia (ingen signifikant inflammasjon og negativ bakteriekultur fra urin eller prostata væske) (2). Det er viktig å være oppmerksom på at negativ bakteriekultur ved prostatitt ikke ekskluderer muligheten for at sykdommen kan ha en bakteriell årsak, men bare at det med kjente metoder ikke kan påvises et bakterielt agens.

Kronisk bakteriell prostatitt
Kronisk bakteriell prostatitt er vanligvis forårsaket av gram negative urinvegspatogener, men infeksjoner med gram positive bakterier, klamydia eller mykoplasma forekommer (3). Dette kan blant annet være avhengig av om pasienten har urinvegsanomalier eller av pasientens immunstatus. Dyrkning blir anbefalt.

Prostatavev blir best penetrert av antibakterielle midler med høy pKa verdi og med høy lipidløslighet. Det er sannsynligvis en fordel om legemidlet er et zvitterion, det vil si at det har ulik pKa ved sur og ved basisk pH (2). Eksempler på slike legemidler er fluorquinoloner. Ciprofloksacin og ofloksacin har god effekt mot gram negative bakterier, mens nyere fluorquinoloner (ikke markedsførte i Norge) har bedre effekt mot gram positive og anaerober. Det bør brukes høy dose for i sikre adekavt konsentrasjon i prostata.

Trimetoprim har god penetrasjon til prostatavev, men har et smalere spekter enn quionolonene. Trimetoprim-sulfmetoxazol har ingen terapeutiske fordeler framfor trimetoprim, men gir større risiko for bivirkninger (2).

Bruk av antibiotika blir anbefalt ved akutte exacerbasjoner av kronisk prostatitt, kronisk bakteriell prostatitt og kronisk inflammatorisk prostatitt dersom det er kliniske eller bakteriologiske tegn til infisert prostata. Anbefalinger om behandlingstid varierer, men bør minimum være 2-4 uker. Behandlingen bør seponeres dersom det ikke er symptomforbedring i løpet av dette tidsrommet. Dersom pasienten opplever bedring, skal behandling med antibiotika fortsette i ytterligere 2-4 uker med sikte på å kurere infeksjonen (2). En annen kilde anbefaler behandling i minst 12 uker (4). Noen pasienter med non bakteriell prostatitt opplever bedring med antibiotikabehandling, men langvarig behandling uten dokumentert infeksjon er ikke anbefalt (2,5).

Allopurionol ved kronisk prostatitt
En liten studie (n=54) over 240 dager (med 330 dagers oppfølging) er grunnlag for et Cochrane review om denne problemstillingen (6). Behandlingsgruppa hadde mindre selvrapportert ubehag og mindre smerter fra prostata (vurdert av legen) enn kontrollgruppa. Behandlingsgruppa hadde også lavere konsentrasjon av serum ureat, urin ureat, og lavere konsentrasjon av ureat og xantin i prostatasekret. Forfatterne av oversikten peker på at selv om det ble rapportert skilnad mellom behandlings- og kontrollgruppa, må resultatene tolkes med varsomhet. Det var få pasienter inkludert, og det er ikke dokumentert at det var endring i mengde utskilt purin og pyrimidin baser i urin og prostata sekret som var årsaken til bedring av symptomer. Forfatterne av oversikten anbefaler at behandling med allopurinol blir vurdert i studier som bruker validerte endepunkter.

Bioflavonider
En dobbelt blind, randomisert studie inkluderte 30 menn med kronisk prostatitt av kategori III for å undersøke effekten av bioflavonider (7). Halvparten fikk quercitin 500 mg to ganger daglig, men resten fikk placebo. Endepunktene var symptomskår i henhold til kriterier fra NIH og livskvalitet. Kontrollgruppa hadde en reduksjon i symptomskår fra 20,2 til 18,8, mens reduksjonen i behandlingsgruppa var fra 21,0 til 13,1. Denne skilnaden var signifikant (p=0,003). Henholdsvis 20 og 67% av pasientene i kontroll og behandlingsgruppa hadde bedring i symtomskår på minst 25%. Forfatterne hevder at quercitin er godt tolerert og kan gi symptombedring hos menn med kronisk bekkensmerte syndrom. Det er vanskelig å vurdere styrken i dette forsøket da det ikke er oppgitt spredningsmål.

Annen terapi
Akutt forverring av non bakteriell prostatitt kan respondere på NSAIDs. Anbefalt dose av for eksempel ibuprofen er 4-600 mg 4-6 ganger i døgnet. Alfa adrenerge reseptorblokkere kan ha effekt, og prazozin har vært forsøkt i dosen 2-4 mg 2 ganger i døgnet (3).

Respons på antibakteriell terapi
En liten prospektiv åpen studie undersøkte om bakteriekultur, leukocytt eller prostata spesifikt antistoff status kunne predikere pasientens respons på antibakteriell terapi (8). Studien inkluderte til sammen 102 pasienter i kategori II, IIIA og IIIB. Pasientene ble behandlet med ofloksacin eller placebo i 12 uker, og ble evaluert med hensyn på symptomer og livskvalitet etter 4, 12 og 24 uker. Forfatterne fant at behandlingsgruppa hadde mindre symptomer og bedre livskvalitet enn placebogruppa for alle kategoriene ved alle målepunktene, men at pasientene hadde samme gunstige effekt uavhengig av stratifisering etter status for bakteriekultur, leukocytt eller antistoff. Resultatene må tolkes med varsomhet siden dette var en åpen studie, og forfatterne anbefaler at effekten av antibakteriell terapi bør undersøkes i studier med adekvat design.


Konklusjon
Det er anbefalt å starte behandling med antibiotika straks ved akutt exacerbasjon av kronisk prostatitt når pasienten er fibril og har symptomer fra nedre urinveier. Flurquinoloner i høy dose er førstevalget. Dersom pasienten ikke er fibril bør han utredes innen 1-2 uker, og i løpet av denne tiden skal han ha adekvat smertestillende behandling.

Minimum behandlingstid med antibiotika er 2-4 uker. Dersom det ikke er bedring i symptomer i løpet av denne tiden bør antibiotikabehandlingen avsluttes. Dersom pasienten har blitt bedre, skal behandlingen fortsette i ytterligere 2-4 uker.

Det er etter vårt syn ikke tilstrekkelig dokumentert at allupurinol eller bioflavonider har en plass i behandling av kronisk prostatitt. Slik behandling bør inntil videre betraktes som eksperimentell.

Referanser
  1. 1. www.prostatitis.org/newdef.html (20.12.01)
  2. 2. Bjerklund Johansen TE et al. The role of antibiotics in the tretment of chronic prostatitis: a consensus statement. Eur Urol 1998; 34: 457-66.
  3. 3. www.vh.org (20.12.01)
  4. 4. Fauci et al, editors. Harrison's Principles of Internal Medicine 1998; 14th ed.: 823.
  5. 5. Shoskes DA. Use of antibiotics in chronic prostatitis syndromes. Can J Urol 2001; 8 (3 supp 1): 24-8. [Abstract]
  6. 6. McNaughton Collin M, Wilt T. Allopurionol for chronic prostattitis. Cochrane Database Syst Rev 2000; 2: CD001041.
  7. 7. Shoskes DA et al. Quercitin in men with category III chronic prostatitis: a preliminary prospective, double-blind, placebo controlled trial. Urology 1999; 54: 960-3. [Abstract]
  8. 8. Nickel JC et al. Predictors of patient response to antibiotic therapy for the chronic prostatitis/chronic pelvic pain syndrome: a prospective multicenter clinical trial. J Urol 2001; 165: 1539-44.