Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2015; spm.nr. 4043, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 22.07.2015

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Golimumab og hørselstap

Dato for henvendelse: 22.07.2015

RELIS database 2015; spm.nr. 4043, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Henvendelse fra sykehuslege: Jeg har et spørsmål angående hørselstap ved bruk av golimumab. Vi har en ung pasient som ellers er frisk foruten ulcerøs kolitt. Pasienten har brukt Simponi (golimumab) siste 1 1/2 år, i tillegg Imurel (azatioprin) og Mezavant (mesalazin). For 3 måneder siden utviklet hun et akutt hørselstap bilateralt. Initialt fluktuerende, nå konstant signifikant hørselstap unilateralt og et lettere hørselstap på det andre øret. Hørselstapet er sensorinevrogent. Pasienten har behov for høreapparat. Hun har også bilateral tinnitus, men ingen svimmelhet. Foruten demyeliniserende sykdom finner vi ikke hørselstap som kjent bivirkning ved bruk av Simponi og heller ikke MSD rapporterer om dette. Har dere noe data på dette?

SVAR: Golimumab
Vi har ikke funnet opplysninger om at døvhet/nedsatt hørsel eller tinnitus er kjente bivirkninger av golimumab, verken i den norske preparatomtalen (1), oppslagsverk over legemiddelbivirkninger (2-4) eller ved søk i PubMed og Embase. Den norske bivirkningsdatabasen* inneholder én rapport om nedsatt hørsel som mistenkes å være forårsaket av golimumab. Den aktuelle pasienten, en mann i 30-årene med mangeårig ulcerøs kolitt, opplevde nedsatt hørsel kort tid etter oppstart med golimumab (hørte for eksempel ikke lenger telefonringelyd). Otoskopi viste normale funn på rapporteringstidspunktet. Videre forløp er ikke beskrevet i meldingen (5).

Bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO)** inneholder ytterligere 13 rapporter om døvhet eller nedsatt hørsel som mistenkt bivirkning av golimumab. I mange tilfeller hadde imidlertid pasientene også infeksjon (i hovedsak luftveisinfeksjoner) eller andre symptomer, som for eksempel migrene eller synsforstyrrelser. Mange av rapportene er også innmeldt av pasienten selv eller annet ikke-helsepersonell. Et par av rapportene er imidlertid interessante, da de er innrapportert av lege, beskriver bare døvhet eller nedsatt hørsel, og golimumab er angitt som eneste mistenkte legemiddel. Latenstid fra oppstart med golimumab og til nedsatt hørsel ble konstatert var i disse tilfellene 4-5 måneder. Ut fra opplysningene i meldingene kan det se ut som om at den ene pasienten ble bedre under fortsatt behandling med golimumab, mens den andre ble bedre etter seponering. Det er imidlertid begrenset informasjon om pasientene og hendelsesforløp i disse meldingene, og vi har dermed ikke fullgode beskrivelser av tilfellene. Bivirkningsdatabasen til WHO inneholder i tillegg 8 rapporter om tinnitus som mistenkt bivirkning av golimumab (hvorav én er overlappende med de ovenfor nevnte rapportene om nedsatt hørsel). De fleste pasientene med tinnitus hadde også andre mistenkte bivirkninger, og da hovedsakelig infeksjoner. Vi understreker at rapportene i WHO-databasen er meldt på mistanke, og at kausalitetsforholdet i de fleste tilfellene ikke er vurdert av legemiddelmyndighetene i de respektive landene.

TNF-alfa-hemmere generelt
Vi kan heller ikke finne at TNF-alfa-hemmere generelt har kjent ototoksisitet. Søk i PubMed på "deafness" og TNF-alfa-hemmere avdekket flere publikasjoner som beskriver kasuistikker hvor TNF-alfa-hemmere tilsynelatende har hatt gunstig effekt hos pasienter med hørselstap, og da spesielt AIED (autoimmune inner ear disease). Det er også publisert flere mindre studier hvor TNF-alfa-hemmere er utprøvd på denne indikasjonen (7-10). Enkelte forfattere viser imidlertid til data som indikerer at TNF-alfa-hemmere muligens også kan føre til hørselstap. En artikkel beskriver to tilfeller hvor pasienter med revmatisk sykdom utviklet sensorinevrogent hørselstap kort tid etter oppstart med adalimumab, i et tilfelle reversibelt noen måneder etter seponering, i det andre tilfellet ikke reversibelt tross seponering. Forfatterne angir at hørselstapet kan skyldes grunnsykdommen, men advarer om at man ikke kan utelukke at det kan være en bivirkning av TNF-alfa-behandlingen (11). En annen artikkel beskriver en studie (N=16) av sammenhengen mellom Bekhterevs sykdom og sensorinevrogent hørselstap hos pasienter som brukte TNF-alfa-hemmer (etanercept eller infliksimab) med og uten metotreksat. Forfatterne fant at 100 % av pasientene som brukte TNF-alfa-hemmer med metotreksat hadde sensorinevrogent hørselstap, sammenlignet med 43 % av pasientene som bare brukte TNF-alfa-hemmer. Risiko for hørselstap økte med økt behandlingslengde med TNF-alfa-hemmer. Det er etter vår vurdering vanskelig å tolke betydningen av disse funnene, og det er spesielt vanskelig å skille eventuelt effekt av grunnsykdommen fra eventuell effekt av legemiddelbehandling på risiko for utvikling av hørselstap. Forfatterne spekulerer imidlertid på om TNF-alfa-hemmere kan øke risikoen for hørselstap gjennom å indusere lokale vaskulittforandringer (12). En nylig publisert studie med infliksimab fant imidlertid ingen endring i hørsel hos 22 pasienter med revmatisk sykdom i løpet av de 6 første månedene av behandlingen (13).

Azatioprin og mesalazin
Vi finner i oppslagsverk over legemiddelbivirkninger ikke opplysninger om kjent ototoksisitet ved bruk av azatioprin (2-4), men en nylig publisert kasuistikk beskriver bilateralt progressivt sensorinevrogent hørselstap hos en pasient 10 dager etter oppstart med azatioprin etter nyretransplantasjon. Hørselen ble helt bra igjen etter seponering (14). Når det gjelder mesalazin, som er et aminosalisylat, angir flere kilder at sporadiske tilfeller med tinnitus er rapportert etter markedsføringen (2-4), men vi finner ingen publiserte tilfeller på hørselstap. Enkelte artikler angir for øvrig at inflammatorisk tarmsykdom i seg selv kan være assosiert med sensorinevrogent hørselstap (15).

KONKLUSJON
Hørselstap eller tinnitus er ikke en kjent bivirkning av golimumab, og TNF-alfa-hemmere generelt har ikke kjent ototoksisitet. Det foreligger imidlertid enkelte spontanrapporterte tilfeller på hørselstap/nedsatt hørsel etter oppstart med golimumab (eller andre TNF-alfa-hemmere), og vi kan ikke sikkert utelukke at det kan dreie seg om en legemiddelbivirkning. Vi oppfordrer derfor om at det aktuelle tilfellet meldes til RELIS som en mistenkt bivirkning av golimumab.


*) Statens legemiddelverk og RELIS understreker at spontanrapporterte bivirkningsmeldinger rapporteres på mistanke, og ikke dokumenterer årsakssammenheng mellom legemiddel og bivirkning.

**) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Simponi. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 15.06.2015).
  2. 2. Micromedex® 2.0 (online). a) Golimumab, b) azathioprine, c) mesalamine (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 03.04.2015).
  3. 3. Lexi-Drug in Lexicomp in UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 20.07.2015).
  4. 4. McEvoy GK, editor. Golimumab. The AHFS Drug Information (online). http://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 20.07.2015).
  5. 5. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen (Søk: 20. juli 2015).
  6. 6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 20. juli 2015).
  7. 7. Jachiet M, Lependu C et al. Severe deafness associated with Crohn's disease and spondylarthropathy: successful treatment with anti-TNF. Rheumatology (Oxford) 2013; 52(6): 1145-7.
  8. 8. Lobo D, García-Berrocal JR et al. Review of the biologic agents used for immune-mediated inner ear disease (abstract). Acta Otorrinolaringol Esp 2013; 64(3): 223-9.
  9. 9. Heywood RL, Hadavi S et al. Infliximab for autoimmune inner ear disease: case report and literature review (abstract). J Laryngol Otol 2013; 127(11): 1145-7.
  10. 10. Derebery MJ, Fisher LM et al. An open label study to evaluate the safety and efficacy of intratympanic golimumab therapy in patients with autoimmune inner ear disease. Otol Neurotol 2014; 35(9): 1515-21.
  11. 11. Conway R, Khan S et al. Use of adalimumab in treatment of autoimmune sensorineural hearing loss: a word of caution. J Rheumatol 2011; 38(1): 176.
  12. 12. Savastano M, Marioni G et al. Sensorineural hearing loss in ankylosing spondylitis treated with TNF blockers. B-ENT 2010; 6(3): 183-8.
  13. 13. Toktas H, Okur E et al. Infliximab has no apparent effect in the inner ear hearing function of patients with rheumatoid arthritis and ankylosing spondylitis. Clin Rheumatol 2014; 33(10): 1481-7.
  14. 14. Jenkinson PW, Syed MI et al. Progressive, reversible sensorineural hearing loss caused by azathioprine. J Laryngol Otol 2014; 128(9): 838-40.
  15. 15. Karmody CS, Valdez TA et al. Sensorineural hearing loss in patients with inflammatory bowel disease. Am J Otolaryngol 2009; 30(3): 166-70.