Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2016; spm.nr. 4336, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 22.03.2016

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Glutaminsyrehydroklorid mot for lite magesyre

Dato for henvendelse: 22.03.2016

RELIS database 2016; spm.nr. 4336, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Jeg har fått flere spørsmål fra pasienter som har lest om tilstanden "for lite magesyre", og bruker Aciglumin (glutaminsyrehydroklorid) for dette på eget initiativ. Det dreier seg gjerne om pasienter med varierende grad av dyspepsi og tidligere påvist gastritt, som har vært behandlet med protonpumpehemmere (PPI), ranitidin etc, og som opplever manglende effekt eller bivirkninger av disse, og fremdeles har dyspepsi. Vil Aciglumin føre til økt magesyre? På hvilken måte påvirker Aciglumin slimhinnene i øvre GI, og er det skadelig for slike pasienter?

SVAR: Aciglumin er et reseptfritt legemiddel som inneholder glutaminsyrehydroklorid, 250 mg per tablett. Dette er et NAF-preparat (det vil si at det produseres av Norges Apotekerforening), og det foreligger ingen norsk preparatomtale. Glutaminsyre er en ikke-essensiell aminosyre, og rasjonale for bruk av preparatet er at glutaminsyrehydroklorid spaltes i magesekken til glutaminsyre under frigjøring av saltsyre. Dette skal i prinsippet senke pH i magesekken hos personer som har for lav produksjon av magesyre (hypoklorhydri eller aklorhydri) (1-6). Det er lite informasjon om legemidlet i internasjonale oppslagsverk, og den terapeutiske effekten ved denne tilstanden er ikke vurdert (7, 8). Norsk legemiddelhåndbok angir derimot at preparatet neppe har noen terapeutisk nytte (2), og Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) angir også at det neppe gir noen terapeutisk nytte utover placeboeffekten (3).

Vi har ved søk i PubMed og Embase funnet et fåtall relativt gamle artikler som omhandler bruk av glutaminsyrehydroklorid, og flere er ikke engelskspråklige. Et par artikler er imidlertid relevante og tilgjengelige, deriblant en studie fra 1991 hvor effekten av glutaminsyrehydroklorid på gastrisk pH ble undersøkt. Seks friske frivillige unge menn fikk med en ukes utvaskingsperiode glutaminsyrehydroklorid under henholdsvis normale forhold og ved simulert hypoklorhydri (gjennom inntak av H2-blokker). Studiepersonene fikk to doser á 680 mg glutaminsyrehydroklorid med 10 minutters mellomrom, da enten under normale forhold eller 2 timer etter inntak av 300 mg ranitidin. Glutaminsyrehydroklorid hadde ingen innvirkning på gastrisk pH under normale forhold (pH før og etter inntak var henholdsvis 1,4 og 1,3). Ved simulert hypoklorhydri ga derimot glutaminsyrehydroklorid en forbigående reduksjon i pH, fra 6,2 til 1,6. Tid før laveste pH-verdi ble oppnådd varierte fra 2-15 minutter, og pH forble < 3,0 i gjennomsnittlig 45 minutter (5).

Det angis at hver tablett, som bestod av 340 mg glutaminsyrehydroklorid, er ekvivalent med 0,6 ml 10 % hydroklorsyre (=saltsyre). Forfatterne angir at glutaminsyrehydroklorid muligens kan være nyttig for å redusere gastrisk pH hos pasienter med hypoklorhydri i forbindelse med oralt inntak av legemidler som er avhengig av lav pH for maksimal oppløsning og absorpsjon. Som eksempel her nevnes blant annet ketokonazol (5). En studie fra 1994 viser for øvrig til at det trolig også kan gjelde dipyridamol. Studien inkluderte 11 friske personer >65 år, hvorav 6 hadde lav fastende gastrisk pH (=kontrollgruppen) og 5 hadde aklorhydri (fatende gastrisk pH>5). Forfatterne fant redusert absorpsjon av dipyridamol hos pasienter med aklorhydri, men ved inntak av to doser á 680 mg glutaminsyrehydroklorid med 10 minutters mellomrom rett før inntak av dipyridamol var biotilgjengeligheten av dipyridamol omtrentlig som hos kontrollgruppen. pH-måling etter inntak av glutaminsyrehydroklorid viste også i denne studien en forbigående reduksjon av gastrisk pH hos pasientene med aklorhydri. pH var gjennomsnittlig 1,6 den første timen etter inntaket, for så å gradvis stige. Tre timer etter inntak var pH steget til godt over 3 hos alle, bortsett fra hos én person (6).

Vi har funnet lite omtale av bivirkninger ved bruk av glutaminsyrehydroklorid, men forfatterne av den ene av de nevnte studiene angir at de hadde en pasient som hadde fått dyspepsi og halsbrann (5). Det angis for øvrig på pakningen til Aciglumin at tablettene ikke må tygges, suges eller knuses, men tas hele eller delte og svelges med rikelig drikke for å unngå etseskader på tenner, munnslimhinne og svelg/spiserør (4).

I følge en nettside for en av apotekkjedene som selger dette produktet kan Aciglumin brukes ved nedsatt eller manglende saltsyreproduksjon i magesekken, med symptomer som sug, svie og ubehag i mellomgulvet, sure oppstøt og diaré (4). Dette kan etter vår mening forveksles med symptomer som kan settes i sammenheng med for høy produksjon av magesyre eller refluks, og vi anser det som viktig at pasienter ikke starter med slik behandling uten å ha avklart dette med legen.

KONKLUSJON
Dokumentasjon på bruk av glutaminsyrehydroklorid er begrenset, men tilgjengelige data tyder på at pasienter med hypoklorhydri/aklorhydri kan få en kortvarig reduksjon av gastrisk pH. Virkningsmekanismen angis å være spalting av glutaminsyrehydroklorid i magesekken til glutaminsyre under frigjøring av saltsyre. Glutaminsyrehydroklorid er også vist å potensielt kunne motvirke den syrenøytraliserende effekten av ranitidin. Samtidig bruk med antacida, protonpumpehemmere eller H2-blokkere vil dermed være irrasjonelt, det samme gjelder bruk hos pasienter med høy eller normal produksjon av magesyre. Vi anser det som sannsynlig at bruk av glutaminsyrehydroklorid vil være uheldig i slike tilfeller.

Vi har for øvrig ikke funnet dokumentasjon for terapeutisk/lindrende effekt av glutaminsyrehydroklorid hos pasienter med "for lite magesyre"; hypoklorhydri/aklorhydri. Det er dermed vanskelig å vurdere hvorvidt slik bruk er hensiktsmessig, og om langtidsbruk kan være forbundet med bivirkninger. Vi vil i aller tilfeller fraråde ukritisk bruk uten riktig underliggende diagnose.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2013; spm.nr. 3280, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L12.4.1 Syrepreparater. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 26.01.2016).
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. A09A B - Syrepreparater. http://www.legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 11.juli 2014).
  4. 4. https://www.apotek1.no/produkter/aciglumin-naf-250mg-tabletter-100stk-310850p
  5. 5. Knapp MJ, Berardi RR et al. Modification of gastric pH with oral glutamic acid hydrochloride. Clin Pharm 1991; 10(11): 866-9.
  6. 6. Russell TL, Berardi RR et al. pH-related changes in the absorption of dipyridamole in the elderly. Pharm Res 1994; 11(1): 136-43.
  7. 7. Micromedex® 2.0 (online). Glutamic acid (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: Lest: 22.mars 2016).
  8. 8. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). In: Micromedex® 2.0. Glutamic acid. http://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 22.mars 2016).