Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2016; spm.nr. 4462, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 05.07.2016

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Ømhet, hevelse, muskeltretthet og funksjonsdyspné etter gjentatte injeksjoner med omalizumab

Dato for henvendelse: 05.07.2016

RELIS database 2016; spm.nr. 4462, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En ung kvinne har fått Xolair (omalizumab) 300 mg injeksjoner hver femte uke i om lag et halvt år mot kuldeutløst urtikaria. Etter fjerde injeksjon oppstod umiddelbart lokal ømhet, og dagen etterpå hevelse rundt injeksjonsstedet samt generell stølhet i kroppen og funksjonsdyspné (ikke patologisk provoserbar). Om lag 5 uker senere ny injeksjon med halv dose 150 mg, på ny trøtthet/muskeltrøtthet/verk men ingen dyspné. EKG er u.a. Blodprøver: eosinofile 7 %, nøytrofile 34 % (u.a), lymfocytter 50 % (u.a). Negativ prøve for myoglobin, CK, CKMB, troponin T, CRP, leverprøver. Det planlegges ny injeksjon 150 mg om fem uker. Vet RELIS om det er rapportert lignende tilfeller tidligere? Ønsker en vurdering av eventuell seponering eller fortsatt behandling. Henvendelse fra sykehuslege.

SVAR: Omalizumab er et rekombinant DNA-derivert humanisert monoklonalt antistoff som bindes selektivt til humant immunglobulin E (IgE) og reduserer mengden fritt IgE tilgjengelig til å utløse en allergiske kaskade. Omalizumab brukes ved kronisk spontan urticaria hos voksne og ungdom >12 år med utilstrekkelig respons på behandling med H1-antihistaminer, samt ved IgE-utløst astma. Forskriver anbefales å periodisk vurdere behovet for fortsatt behandling. Det er begrenset erfaring med langtidsbehandling utover 6 måneder ved denne indikasjonen (1).

Under forsiktighetsregler i preparatomtalen angis at type I lokale eller systemiske allergiske reaksjoner, inkludert anafylaksi og anafylaktisk sjokk, kan forekomme ved bruk av omalizumab. Dette kan også inntreffe etter langvarig behandling. Videre er serumsyke og lignende reaksjoner som er forsinkede type III allergiske reaksjoner sett. Den foreslåtte patofysiologiske mekanismen inkluderer dannelse og avleiring av immunkompleks som følge av utvikling av antistoffer mot omalizumab. Slike reaksjoner oppstod ofte 1-5 dager etter første injeksjon eller påfølgende injeksjoner, men også etter langvarig behandling. Symptomer som kan tyde på serumsyke inkluderer artritt/artralgi, utslett (urtikaria eller andre former), feber og lymfadenopati. Churg-Strauss og hypereosinofilt syndrom er også observert. Symptomer kan være hevelse, smerte eller utslett rundt blod- eller lymfeårer, uttalt eosinofili, forverrelse av pustevansker, tett nese, hjerteproblemer, smerte, nummenhet, prikkende følelse i armen og bena (1).

Bivirkninger av omalizumab
Reaksjoner på injeksjonsstedet med erytem og hevelse er ifølge preparatomtalen blant de vanligste bivirkningene av omalizumab. Influensalignende sykdom og fatigue er nevnt. Dyspné er ikke spesifikt angitt, men allergisk bronkospasme og hoste angis å være en mindre vanlig (>1/1000 til <1/100) bivirkning (1).

Vi har ved søk i Medline ikke funnet artikler eller kasuistikker på omalizumab og dyspné. Forfatterne av en "real-life"-studie der 154 pasienter fikk omalizumab mot spontan eller induserbar urtikaria observerte følgende bivirkninger (angitt etter avtagende forekomst): mistenkt allergisk reaksjon (ikke nærmere angitt), gastrointestinale symptomer, reaksjoner på injeksjonsstedet, forverret urtikaria, hodepine, svimmelhet, artritt og fatigue. Studien var retrospektiv og fulgte opp pasienter behandlet ved ett senter. Forfatterne etterlyser flere prospektive studier med omalizumab ved kronisk urtikaria der ikke bare prediktorer for effekt, men også bivirkningsprofilen til dette legemidlet undersøkes mer i detalj (2).

Med unntak av funksjonsdyspné er således symptomene hos denne pasienten tidligere beskrevet ved bruk av omalizumab. Spørsmålsstiller angir at pasienten er henvist til videre utredning hos lungespesialist.

Vurdering av eventuelt fortsatt behandling
Pasienten har ved to anledninger, med om lag en måneds mellomrom, opplevd bivirkninger av omalizumab. Reaksjonen på innstikkstedet var slik vi forstår det kraftigst den første gangen. Stølhet og muskelverk oppstod begge gangene, mens funksjonsdyspné kun oppstod første gangen. Dosen omalizumab ble halvert ved injeksjon nummer fem, og symptomene beskrives av spørsmålsstiller som mildere enn ved injeksjon nummer fire. De mistenkte bivirkningene har altså ikke eskalert ved fortsatt behandling. Det er tatt en del blodprøver, alle med resultat "u.a" eller "normal". Alt i alt synes pasientens diagnose å være usikker, og noen grundigere vurdering av dette ligger utenfor vårt kompetanseområde.

KONKLUSJON
Med unntak av funksjonsdyspné er symptomene som beskrives hos denne pasienten angitt i preparatomtalen for omalizumab. Pasienten er henvist til lungelege, og inntil det eventuelt foreligger en diagnose finner vi det vanskelig å gi et konkret råd om fortsatt bruk av omalizumab eller ikke. Bivirkningene ser ikke ut til å ha eskalert fra fjerde til femte injeksjon, noe som kan tale for at behandlingen kan fortsette, men risiko for kraftigere reaksjoner kan trolig ikke utelukkes. Det kan heller ikke ses bort fra at reaksjonen er doserelatert. Om en ny injeksjon gis bør anafylaksiberedskap være på plass, og pasienten må informeres om å oppsøke lege umiddelbart ved tegn på hypersensitivitet eller forverring av symptomene.

Tilfellet er meldt som mistenkt legemiddelbivirkning.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xolair. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Lest: 05.07.2016).
  2. 2. Ghazanfar MN, Sand C et al. Effectiveness and safety of omalizumab in chronic spontaneous or inducible urticaria: evaluation of 154 patients. Br J Dermatol. 2016 Mar 12. doi: 10.1111/bjd.14540.