Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 4947, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 06.10.2017

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Forskjell i risiko for Clostridium difficile-kolitt mellom ulike generasjoner kefaloporiner?

Dato for henvendelse: 06.10.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 4947, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En lege ved infeksjonsjonsmedisinsk avdeling lurer på om andregenerasjons kefalosporiner er mindreClostridium difficile-kolittfremkallende enn tredjegenerasjons cefalosporiner.

Legen antar at tredje generasjons cefalosporiner er mer bredspektret med et større økologisk skygge, men er det virkelig en stor forskjell?

SVAR: Det er ikke mulig å si noe sikkert om ulikheter i risiko for Clostridium difficile (pseudomembranøs kolitt) for de ulike generasjonene kefalosporiner. Risikofaktorer hos pasienten og ulikheter mellom enkeltpreparater innen samme generasjon kan ha større betydning. Midler som i liten grad utskilles til tarm gir lavere risiko.

Risikoen for Clostridium difficile-infeksjon er i metaanalyser (2) vist å være 5-7 ganger økt ved bruk av antibiotika generelt. Klindamycin er assosiert med høyest risiko (OR 16-20), men også kefalosporiner og flurorkinoloner har høy risiko (begge OR 5,5). For penicilliner, makrolider og sulfonamider er risikoen lett forhøyet (OR 2-3), mens tetrasykliner ikke er assosiert med C difficile-infeksjon (OR 0,9).

Risikoen øker med økende kumulativ antibiotikadose, med varighet av behandling og antall antibiotika brukt (2).

Kefalosporiner og C difficile
Hvor de ulike kefalosporinene skilles ut kan ha mer å si for påvirkning av tarmfloraen enn hvilken generasjon de ulike kefalosporinene tilhører. Forbindelser som vesentlig skilles ut i urin gir relativt liten eksponering i tarm, og forstyrrer tarmfloraen lite, særlig for anaerober. Selv om mange kefalosporiner har dårlig aktivitet mot C difficile, er det noen enkeltforbindelser som er i stand til å hemme vekst, og gir dermed lavere risiko (1).

Foreliggende dokumentasjon er begrenset når det gjelder sammenligning mellom andre- og tredjegenerasjonskefalosporiner. I mange studier slås de to generasjonene sammen i sammenligninger mellom antibiotikan
. I en metaanalyse som inkluderte 13 kliniske studier, fant man at risikoen var størst ved tredje generasjon (OR=3.20; 95% KI=1.80–5.71), og lavere for andre (OR=2.23; 95% KI=1.47–3.37) og fjerde (OR=2.14; 95% KI=1.30–3.52) generasjon. Merk at disse forskjellene ikke er statistisk signifikante (3).

I tillegg vil risikofaktorer hos pasienten være viktigere for risikoen for C difficile-infeksjon enn hvilken generasjons som benyttes. For eksempel vil risikoen være mye lavere hos en ung pasient uten risikofaktorer, enn hos en gammel, multisyk pasient. I sykehussammenheng vil dessuten risikoen være mye større, og lokal tradisjon for bruk av kefalosporiner kan spille inn (1).

Referanser
  1. 1. Wilcox MH, Chalmers JD et al. Role of cephalosporins in the era of Clostridium difficile infection. J Antimicrob Chemother 2017; 72(1): 1-18.
  2. 2. Norsk elektronisk legehåndbok. Clostridium difficile tarminfeksjon. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 25. juli 2017).
  3. 3. Slimings C, Riley TV. Antibiotics and hospital-acquired Clostridium difficile infection: update of systematic review and meta-analysis. J Antimicrob Chemother 2014; 69: 881–91.