Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 4997, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 14.11.2017

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Nedtrapping av pregabalin

Dato for henvendelse: 14.11.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 4997, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Henvendelse fra farmasøyt: En pasient har brukt Lyrica (pregabalin) i 2-3 år mot smerter. Hun har de siste månedene startet nedtrapping. Hun har mye vann i kroppen som hun mener skyldes Lyrica og en god del andre bivirkninger (hjertebank blant annet). I Felleskatalogen står det bare "ved seponering anbefales gradvis nedtrapping over 1 uke". Har dere noe retningslinjer/kunnskap om hvordan man på best mulig måte kan trappe ned Lyrica, men samtidig prøve å unngå abstinenssymptomer?

SVAR: I den norske preparatomtalen til pregabalin er det anbefalt at seponering gjøres gradvis over minst én uke uavhengig av indikasjon (1). Diverse legemiddeloppslagsverk angir ikke mer detaljerte forslag til nedtrapping utover at dette bør skje gradvis over en periode på minst en uke (2-5). Vi har ved søk i PubMed heller ikke funnet mer praktisk informasjon om nedtrapping av pregabalin.

Det er observert seponeringssymptomer hos enkelte pasienter som insomni, hodepine, kvalme, diaré, influensasyndrom, nervøsitet, depresjon, smerte, svetting og svimmelhet etter bruk av pregabalin. Tilgjengelige data tyder på at insidens og alvorlighetsgrad av seponeringssymptomer er doserelaterte (1). Den aktuelle pasienten beskriver seponeringssymptomer som hjertebank og vann i kroppen. Dette er ikke nevnt i preparatomtalen (1), men hjertebank kan imidlertid tenkes å være sekundært til nervøsitet.

Seponeringsreaksjoner er også rapportert til tross for gradvis nedtrapping, både hos pasienter som har misbrukt pregabalin men også etter vanlig terapeutisk bruk. For eksempel fikk to pasienter i slutten av 60-årene uttalte seponeringsreaksjoner til tross for sakte nedtrapping fra terapeutiske doser over henholdsvis 2 uker og 1 måned (6).

Det synes å være holdepunkt for å anbefale lengre nedtrappingstid jo lengre pasienten har brukt vanedannende legemidler. Erfaringsmessig er den siste nedtrappingen ofte vanskeligst, og det kan være nødvendig å gjøre dette enda langsommere. I følge Nasjonal faglig veileder for bruk av vanedannende legemidler synes klinisk erfaring med nedtrapping av pregabalin å ligne mest på nedtrapping av benzodiazepiner/z-hypnotika. Ved daglig bruk av benzodiazepiner eller z-hypnotika lenger enn ett år bør en ta utgangspunkt i en nedtrapping i 10 trinn over 10-12 uker i ambulant praksis (poliklinikk og primærhelsetjeneste).
I praksis innebærer dette nedtrappingstrinn som varer henholdsvis 5-7 dager (ambulant praksis). En reduserer altså dosen med i gjennomsnitt 10 % av den opprinnelige dosen i hvert trinn, men man kan med fordel trappe ned raskere til å begynne med, og langsommere mot slutten. En slik nedtrappingskurve se slik ut: 20 %-15 %-15 %-10 %-10 %- 10 %-10 %-5 %-5 % (7).

KONKLUSJON
Pasienten har brukt pregabalin over lang tid, og en lengre nedtrappingsperiode enn det som er angitt av produsenten kan være nødvendig. Hvis man skal ta utgangspunkt i råd som gjelder for nedtrapping av benzodiazepiner og z-hypnotika bør nedtrappingen av pregabalin skje over 10-12 uker med nedtrappingstrinn som varer 5-7 dager. Vurdering av seponeringssymptomer, og videre plan for nedtrapping bør gjøres i samråd med lege. Spesielt vil vi anbefale at pasienten får legevurdering på hva som kan være årsak til at hun nå har mye vann i kroppen, da dette ikke nødvendigvis kan tilskrives seponeringssymptomer.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lyrica. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. august 2017).
  2. 2. Clinical Pharmacology 2017 database. Pregabalin. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Lest: 13. november 2017).
  3. 3. Lexicomp in UpToDate. Pregabalin: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 13. november 2017).
  4. 4. McEvoy GK, editor. Pregabalin. The AHFS Drug Information (online). http://www.medicinescomplete.com/ (Lest: 13. november 2017).
  5. 5. Micromedex® 2.0 (online). Pregabalin (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 31. oktober 2017).
  6. 6. Nordmo E, Vorren S. Lyrica – norske bivirkningsmeldinger om misbruk. http://www.relis.no/ (Publisert: 16. september 2014).
  7. 7. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler (Sist endret 14. Desember 2015).