Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 5638, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 05.04.2019

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Liraglutid og gallestein

Dato for henvendelse: 05.04.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 5638, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Kan en en pasient med gallestein bruke insulin/liraglutid kombinasjonspreparat (Xultophy)?

Det vises til advarsel om av Xultophy kan gi gallestein og kolesystitt som bivirkning. Det gjelder pasient som på grunn av fedme ikke kan gallesteinsopereres. Vil RELIS fraråde å gå over fra Insulatard til Xultophy i dette tilfellet?

SVAR: Vurdering
Data fra kliniske studier tyder på at det er en sammenheng mellom GLP-1-analoger (som liraglutid) og gallestein. Diabetes, overvekt og vekttap vil i seg selv gi økt risiko, og på individnivå vil det i praksis være vanskelig å vurdere om gallestein kan knyttes til bruk av liraglutid. Risikoen for eventuell liraglutidassoiert kolesystitt vil sannsynligis være sekundært til gallestein.

Vi kan ikke komme med gode anslag for hvor stor faren for kolesystitt er hos denne pasienten. Sammenlignet med allerede foreliggende diabetes, fedme og eventuelt forestående vekttap vurderer vi tilleggsrisikoen ved oppstart av liraglutid for å være liten. Legen må vurdere om nytten av bytte av preparat vil oppveie en slik liten risiko. Andre behandlingsalternativer bør også vurderes.

Bakgrunn
Det er utfordrende å undersøke om GLP-1-analoger bidrar til gallesteinsdannelse, fordi mange av pasientene har andre risikofaktorer som overvekt og diabetes. Ved oppstart av slike legemidler ses ofte en tilsiktet rask vektnedgang (>1,5 kg per uke) som ytterligere kan bidra til gallesteinsdannelse (1).

Det har i noen år vært mistanke om at GLP1-analoger kan ha uheldige effekter i pankreas og gallesystemet. Enklete har postulert at vedvarende overstimulering av GLP1-reseptorer kan gi endring i sammensetningen av gallen eller i motiliteten i gallebære, gallegang og -sfinkter. Det er også mistenkt, men ikke fastslått, at GLP1-analoger gir økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen (2).

Gallestein
En metaanalyse basert på randomiserte kliniske studier identifiserte 90 forsøk hvor gallestein var undersøkt, og i 26 av disse var det minst ett tilfelle. Sammenlignet med komparator (placebo eller annen behandling) var GLP1-analogene assosiert med signifikant økt forekomst av gallestein (OR 1,30, 95% KI 1,01-1,68, p=0,041). En post-hoc analyse viste økt risiko sammenlignet med DPP4-hemmere (OR 1,31, 95% KI 1,02-1,70, p=0,036). Metaanalysen viste ikke sammenheng med andre undersøkte faktorer som alder, varighet av diabetes, baseline HbA1c, fastende glukose og BMI. Forskerne bak studien mener den direkte effekter av GLP1-analoger på utvikling av gallestein eller kolesystitt bør undersøkes i studier designet for dette formålet (2).


Kolesystitt
Kolesystitt (galleblærebetennelse) skyldes blokkering av gallegangen, og skyldes i mer enn 90% av tilfellene gallestein (3). En eventuell økt risiko for kolesystitt på grunn av liraglutid vil dermed i all hovedsak være sekundært til eventuell økt gallesteinsdannese.

I dette tilfellet dreier det seg om en pasient med fedme og gallestein som i utgangspunktet har høy risiko for gallestein. Det er derfor sannsynlig at tilleggsrisikoen for kolesystitt på grunn av oppstart med liraglutid vil være helt marginal.

Retningslinjer
Andre behandlingsalternativer til å legge til GLP1-analog kan vurderes. Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for diabetes kan også DPP4-hemmer (for eksempel sitagliptin) eller SGLT2-hemmer (for eksempel empagliflozin) brukes som tillegg til insulin og metformin. SGLT2-hemmere kan i likhet med GLP1-analoger gi moderat vekttap.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Gallesteinsykdom. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 27. juli 2018).
  2. 2. Monami M, Nreu B et al. Safety issues with glucagon-like peptide-1 receptor agonists (pancreatitis, pancreatic cancer and cholelithiasis): Data from randomized controlled trials. Diabetes Obes Metab 2017; 19(9): 1233-41.
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. Kolecystitt, akutt. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 6. november 2018).
  4. 4. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes (Sist oppdatert 12. september 2018).