Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 5643, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 11.04.2019

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Nikotin, samsoving og risiko for krybbedød

Dato for henvendelse: 11.04.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 5643, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Henvendelse fra farmasøyt: Kunde er i prosess med å slutte å snuse, og har nettopp fått barn. Har røykesluttprodukter samme risiko for krybbedød ved samsoving som snus/røyk? Spesifikt røykesluttplaster. Se RELIS database 2011; spm.nr. 782, RELIS Sør-Øst. Er det noe nytt om dette? Jeg har forhørt meg litt rundt om det, og det virker relativt ukjent for de fleste. Er det fortsatt ansett som økt risiko for krybbedød ved samsoving dersom man røyker/snuser? Hvis ja: vet man mer om mekanismen? Gjelder det også nikotinplaster, nikotintyggegummi osv?

Tilleggsspørsmål: Det har vært rapportert uheldige hendelser ved bruk av medisinske plaster og samsoving, for eksempel at plasteret ruller av om natten og kommer på barnets hud. Er det rapportert slikt ved røykesluttplaster? Hva er risiko for barnet om det skjer?

SVAR: Vi har ikke funnet at det er undersøkt om bruk av røyeavvenningsprodukter hos mor eller far øker risikoen for krybbedød ved samsoving.

Samsoving og risiko for krybbedød
Flere studier har vist en sammenheng mellom risiko for krybbedød og samsoving. Risikoen er høyest for spedbarn yngre enn tre måneder, og for spedbarn som har mødre som røyker. En studie har vist at det også er økt risiko for krybbedød ved samsoving i fravær av andre risikofaktorer (for eksempel røyking hos mor), men røyking øker risikoen drastisk (1).

Landsforeningen for uventet barnedød angir at det ikke finnes forskning på snusbruk og krybbedød. Basert på kunnskapen som finnes om nikotin og krybbedød, og at nikotinmengden totalt er større ved snusing enn ved røyking, oppfordrer de til å unngå samsoving også ved snusbruk. En hypotese er at avfallsstoffer fra nikotin (kotinin) kan utsondres gjennom huden og gi økt risiko. Foreningen omtaler ikke bruk av røykeavvenningsprodukter (2).

Risiko for krybbedød ved røyking/snusing
Røyking er en viktig risikofaktor for krybbedød. Sterkest assosiert er røyking under svangerskapet, og det er estimert at mellom 25 og 40 % av krybbedød-tilfeller har sammenheng med at mor røyker under graviditeten. Røyking hos far og spedbarnets passive eksponering for tobakksrøyk er også vist å øke risikoen (3, 4). Passiv eksponering er altså en uavhengig risikofaktor for krybbedød som kommer i tillegg til eventuell røyking i svangerskapet (4). Bruk av snus i svangerskapet er i mindre grad undersøkt, men enkelte studier har vist at dette kan gi økt risiko for søvnapné hos barnet (2). De negative konsekvensene som følge av fosterets eksponering for nikotin gjennom mors bruk av snus er trolig sammenliknbar med eksponering for nikotin gjennom tobakksrøyk.

Mekanisme
Årsaken til krybbedød er trolig multifaktoriell (3). Flere studier har vist unormale kardiovaskulære responser på hypoksi eller CO2-eksponering hos spedbarn født av mødre som røykte under svangerskapet (1). Det kausale faktoren antas å være at nikotin reduserer dopamininnholdet i karotislegemet, og svekker spedbarnets respons på hypoksi (5). Videre kan serotoninsignalering endres ved eksponering for nikotin, og forstyrrelser i serotoninsignaliering i medulla har også vært foreslått som en mulig mekanisme (1).

Barn og forgiftning via eksponering for nikotinplaster
Forgiftningstilfeller etter at barn har blitt eksponert for nikotinplaster er i liten grad systematisk undersøkt, og vi har kun funnet en eldre studie på dette. Denne omtales under.

Forfatterne av en prospektiv kasusserie fra 90-tallet gjennomgikk omstendigheter, komplikasjoner og utfall hos barn som hadde vært eksponert for nikotinplaster. Trettifire amerikanske giftinformasjonssentre deltok i undersøkelsen, og det ble samlet informasjon om til sammen 36 eksponeringer i løpet av en periode på to år. Barna var mellom 0 og 15 år (gjennomsnittsalder 3 år). Atten av tilfellene dreide seg om dermal eksponering, mens de resterende barna hadde tygd eller svelget deler av et nikotinplaster. I to av tilfellene hadde plasteret løsnet fra mor eller fars hud, og festet seg på barnet. Varigheten av eksponeringen korrelerte i hovedsak med symptomer på toksisitet. Barn med dermal eksponering hadde oftere systemiske symptomer sammenliknet med oral eksponering, og forfatterne påpeker at dermal eksponering kan være mer problematisk ettersom oppkast ikke vil begrense absorpsjonen. Fjorten av barna fikk symptomer som kvalme, oppkast, diaré, magesmerter, svimmelhet eller utslett. Ti av dem måtte til legevakten, men alle ble friske uten ytterligere komplikasjoner. De fleste barna fikk enten ingen effekt, eller kun forbigående og selvbegrensende symptomer, trolig fordi eksponeringen var av kort varighet, eksponeringen var oral, samt at plasteret i flere tilfeller var brukt og derfor inneholdt mindre mengde nikotin. Forfatterne råder foreldre om å være nøye med å påse at plasteret ikke kan falle av under søvn eller at spedbarnet ubemerket kan dra plasteret av huden. Brukte plaster må kastes på en forsvarlig måte slik at de er utilgjengelig for barn (7).

KONKLUSJON
Risiko for krybbedød ved samsoving når mor/far snuser eller bruker nikotinavvenningsprodukter er ikke undersøkt. Samsoving frarådes hvis en av foreldrene røyker eller snuser, men vi har ikke funnet konkrete råd i forhold samsoving ved bruk av røykeavvenningsprodukter.

Det er rapportert om forgiftningstilfeller hos barn etter eksponering for nikotinplaster. Hvilken risiko dette innebærer for barnet er trolig avhengig av barnets alder, plasterstyrke, type eksponering (oral eller dermal) og lengde på eksponeringen. Ved bruk av nikotinplaster ved samsoving bør man i alle fall forsikre seg om at plasteret ikke kan løsne, for eksempel ved tildekking. RELIS er for øvrig ikke rette instans til å vurdere om samsoving ved bruk av nikotinpreparater er forsvarlig.

Referanser
  1. 1. Corwin MJ. Sudden infant death syndrome: Risk factors and risk reduction strategies. Version 61.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 3. april 2019).
  2. 2. Landsforeningen for uventet barnedød. Røyking, nikotin og barnedød. https://www.lub.no/tema/forebygging/royking-nikotin-og-barnedod (Lest: 11. april 2019).
  3. 3. Horne RSC. Sudden infant death syndrome: current perspectives. Intern Med J 2019; 49(4): 433-8.
  4. 4. Samet JM, Sockrider M. Secondhand smoke exposure: Effects in children. Version 36.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 19. november 2018).
  5. 5. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Nicotine. https://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 31. oktober 2018).
  6. 6. Woolf A, Burkhart K et al. Childhood poisoning involving transdermal nicotine patches. Pediatrics 1997; 99; e4.