Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 5678, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 13.05.2019

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Progestinimplantat etter sterilisering?

Dato for henvendelse: 13.05.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 5678, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Kan Nexplanon (etonogestrel subkutant implantat, p-stav) brukes mot kraftige menstruasjonsblødninger etter sterilisering?

Det gjelder en kvinne med flere barnefødsler som tidligere hadde amenoré med Nexplanon.

SVAR: VURDERING
Dersom p-stav vurderes som mest hensiktsmessig for denne pasienten, har legen anledning til å forskrive det utenfor godkjent indikasjon. Hormonspiral kan være et godt alternativ.

Bakgrunn
Eneste godkjente indikasjon for Nexplanon er antikonsepsjon for kvinner mellom 18 og 40 år (1). All annen bruk er å regne som utenfor godkjent indikasjon (off-label). Leger har anledning til å forskrive utenfor godkjent indikasjon, men dette medfører et ekstra ansvar for å vurdere at behandlingen er forsvarlig (effektiv og trygg). Behandlingen bør dessuten vurderes som mer hensiktsmessig enn andre godkjente behandlingsalternativer, og pasienten skal informeres om og samtykke til at behandlingen er utenfor godkjent indikasjon (2).

P-piller, gjerne med forlenget syklus, er anbefalt behandling ved primær dysmenoré ved å undertrykke eggløsning og dermed produksjon av prostaglandiner. Det er usikkert om det er forskjell på ulike p-pilletyper (3). I dette tilfellet har pasienten oppnådd amenoré tidligere med p-stav, og det er dermed sannsynlig at hun vil ha god effekt av dette igjen. I flere studier er det vist at mellom to tredeler og tre firedeler av kvinner med primær dysmenoré opplever betydelig forbedring med p-stav (4). Ved å bruke rent progestinpreparat unngår man østrogenindusert økning i blodpropprisiko.

Intrauterine levonorgestrelinnlegg (hormonspiral) kan være et godt alternativ i dette tilfellet. I mange tilfeller oppnås amenoré, og en hormonspiral kan ligge inne i 5 år, mot 3 år for en p-stav. I tillegg er det større erfaring med bruk ved alder helt opp mot 65 år (5), noe som gjør at hormonspiral som varig løsning vil ha et bedre erfaringsgrunnlag enn p-stav. Ifølge Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er ikke hormonspiral førstevalg ved dysmenoré, men det kan brukes selv av unge kvinner som ikke har født barn (3).

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nexplanon. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 14. desember 2018).
  2. 2. Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128(1): 62-5.
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. Primær dysmenoré. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 30. mai 2017).
  4. 4. Smith RP, Kaunitz AM. Treatment of primary dysmenorrhea in adult women. Version 37.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. januar 2019).
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mirena. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 14. desember 2018).