Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 5980, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 20.12.2019

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Er bruk av tramadol forenlig med pasientnært arbeid?

Dato for henvendelse: 20.12.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 5980, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En avdelingsleder (lege) spør om det er forsvarlig at en medarbeider som for tiden bruker tramadol som smertestillende etter ribbeinsbrudd utfører pasientnært arbeid som for eksempel å sette injeksjoner.

SVAR: Tramadol er et sentraltvirkende opioidanalgetikum. Kjente bivirkninger av opioider er for eksempel søvnighet/tretthet, svimmelhet, eufori, endringer i aktivitetsnivå (vanligvis redusert, av og til økt) og forandringer i kognitiv og sensorisk evne som for eksempel besluttsomhet og persepsjonsforstyrrelser. En standardformulering i preparatomtalene til opioidene er "kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner". Utover dette nevner ikke preparatomtalen for tramadol noe om egnethet eller evne til å utføre spesielle typer arbeid eller lignende (1). Tramadol står oppført på Legemiddelverkets "Varseltrekantliste" og er merket med rød trekant, som betyr at legemidlet er regnet som spesielt trafikkfarlig (2). Dette er imidlertid heller ikke noe som vanligvis er spesifikt omtalt i preparatomtalene.

Vi er ikke kjent med at det foreligger noen skriftlige føringer for bruk av opioider i forbindelse med spesielle typer arbeid. Det finnes imidlertid både generelle og mer spesifikke formuleringer knyttet til at evnen til å føre motorkjøretøy eller til å utføre krevende eller risikofylt arbeid kan påvirkes av legemidler som påvirker sentralnervesystem. Dersom arbeidsoppgavene det er snakk om her krever samme oppmerksomhets- og konsentrasjonsevne som det å kjøre bil kan kanskje Førerkortforskriften være til hjelp i vurderingen. Om kortvarig smertebehandling med opioider sier denne forskriften at helsekravene til førerkort ikke er oppfylt ved kontinuerlig medisinering gjennom døgnet, selv om dette er innenfor rammen av anbefalte døgndoser. Ved inntak av enkeltdose er helsekravet bare oppfylt dersom enkeltdosen er anbefalt av lege og legemiddelet inntas minimum 8 timer før kjøring. Ved kronisk smertebehandling anses helsekrav til førerkort som oppfylt under visse vilkår, blant annet at det er minst 1 uke siden siste doseøkning, at legemidlene er langtidsvirkende, og at det har gått minst 8 timer siden siste inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid.

Toleranseutvikling er kjent for opioider, også for tramadol. Dette innebærer at for eksempel den sedative virkningen ofte er mest utpreget initialt og kan avta ved bruk over tid. Det utvikles imidlertid også toleranse for den analgetiske effekten av opioidene, med påfølgende behov for høyere doser for fortsatt smertestillende effekt.

Effekt og grad av bivirkninger av opioider varierer fra pasient til pasient, blant annet avhengig av dose og eventuell toleranseutvikling/ tilvenning, men også på grunn av uttalte forskjeller i sensitivitet både på reseptornivå og legemiddelmetabolisme. Det kan dermed være vanskelig å vurdere påvirkning bare ut fra angitt dose. Brukeren selv vil ikke alltid være den rette til å vurdere grad av legemiddelpåvirkning.

KONKLUSJON
Med unntak av Førerkortforskriften finnes det ikke særskilte krav eller regler for bruk av opioider i forbindelse med utførelsen av ulike typer arbeid. Vi vil anta at man i praksis må gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle, blant annet ut fra dose, tidspunkt for inntak av aktuelt legemiddel, varighet av bruk, og i hvilken grad vedkommende blir påvirket både av legemiddel og underliggende årsak til legemiddelbruken.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nobligan. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 10.desember 2018).
  2. 2. Norsk elektronisk legehåndbok. G15 Trafikk, risikofylt arbeid og legemiddelbruk. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 20. august 2018).
  3. 3. Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften). (https://lovdata.no/). (Lest: 20.desember 2019).