Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 77 75 59 98
E-post: [email protected]
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2020; spm.nr. 5997, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 16.01.2020

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Administrasjon av butylskopolamin og diklofenak med samme kanyle

Dato for henvendelse: 16.01.2020

RELIS database 2020; spm.nr. 5997, RELIS Nord-Norge.

SPØRSMÅL: Jeg har spørsmål om intramuskulær injeksjon med Buscopan (butylskopolamin) og Voltaren (diklofenak). Det er observert at dette settes "sammen" ved at man lar kanyle stå i innstikksted og bare bytter sprøyten med de to ulike medisinene og ikke innstikksted.
Hvilkendan anbefaling har dere?

SVAR: Kort om intramuskulær administrasjon
Vi har i denne saken ikke tatt særskilt stilling til injeksjonsteknikk og volum av legemidler som gis ved intramuskulær administrasjon. Generelt er det slik at ved administrasjon av stort volum (2-4 ml) bør administrasjonsstedet være en større muskel. I en artikkel i Tidsskriftet er fordeler og ulemper ved parenteral administrasjon gjennomgått, herunder blant annet subkutan, intravenøs og intramuskulær injeksjon. Forfatteren angir at de fleste intramuskulære injeksjoner bør settes i vastus lateralis eller fremre glutealregion. I klinisk praksis er det imidlertid vanlig å velge bakre glutealregion ved intramuskulær injeksjon. Dette innebærer høyere risiko for nerveskade og for utilsiktet injeksjon i subkutant fettvev. NSAIDs-preparater, slik som for eksempel diklofenak, bør likevel settes i bakre glutealregion grunnet kraftigere smerte på administrasjonsstedet og større fare for hudnekrose og dannelse av abscess ved injeksjon i andre muskler (1).

Indikasjon for diklofenak og butylskopolamin
Intramuskulær injeksjon av diklofenak (25 mg/ml, inntil 3 ml) og 20 mg butylskolamin (20 mg/ml, inntil 100 mg per døgn) er omtalt i Norsk elektronisk legehåndbok i forbindelse med gallesteinsanfall. Det gis ingen praktiske råd om selve administrasjonen (2). For steindannelse i nyrene er det kun bruk av diklofenak som er omtalt. Her det angitt at 50-75 mg diklofenak gis dypt intramuskulært i gluteus ved behov for smertelindring. Dosen kan eventuelt gjentas i motsatt gluteus etter 30 minutter (3).

Blandbarhet og forlikelighet i sprøyte og vev
Forlikelighet mellom diklofenak og butylskopolamin er så vidt vi kan se ikke undersøkt. I preparatomtalen for diklofenak er det angitt at legemidlet ikke bør blandes med andre legemidler. Utover dette gis ingen informasjon om forlikelighet med andre legemidler. I preparatomtalen for butylskopolamin er det angitt at forlikeligheter ikke er relevant (ikke undersøkt) (4 a b). I oppslagsverket Micromedex finnes det få opplysninger om forlikelighet med andre legemidler når det kommer til butylskopolamin eller diklofenak. Det kan imidlertid nevnes at diklofenak ikke er forlikelig ved blanding med morfin i sprøyte, da dette kan føre til umiddelbar utfelling (5).

Begge preparatene er formulert for intramuskulær administrasjon. Kort tid mellom to injeksjoner vil ikke føre til endret osmolaritet i vevet, selv om konsentrasjonen av legemidlene kan bli noe fortynnet. Dette vil trolig ikke ha noe å si for farmakologisk effekt da begge legemidlene absorberes raskt. Hvorvidt en kjemisk uforlikelighet eksisterer når legemidlene "møtes i vevet" er vanskelig å anslå, men ved påfølgende injeksjoner er risikoen lavere enn dersom de to legemidlene ble blandet i sprøyten før administrasjonen. Klinisk erfaring ved slik injeksjonspraksis vil trolig kunne anslå hvorvidt denne tilnærmingen gir ønsket effekt ved aktuell indikasjon. Etterfølgende injeksjon uten bytte av kanyle reduserer risiko for bivirkning relatert til selve stikket (ett stikk sammenlignet med to).

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet dokumentasjon for forlikelighet mellom butylskopolamin og diklofenak i samme sprøyte. Ved kort tid mellom to injeksjoner foreligger det potensial for at legemidlene påvirker hverandres løselighet. Dette er ikke undersøkt for de aktuelle legemidlene, og det er vanskelig forutse om dette vil være noe problem i praksis. Effekten av fortynning og absorpsjon/diffusjon i vevet bidrar til at «kjemien» blir uoversiktlig. Ved administrasjon av 1 ml (20 mg) butylskopolamin etter inntil 75 mg (3 ml) diklofenak overstiges ikke anbefalt volum for større muskler. Fordelen ved etterfølgende injeksjon er at den som setter legemidlene kan gi begge medisinene med kun ett stikk. Vi vurderer at bytte av sprøyte uten bytte av kanyle kan være hensiktsmessig her.

Referanser
  1. 1. Bjånes TK. Lokale bivirkninger ved parenteral administrasjon av legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 472.
  2. 2. Norsk elektronisk legehåndbok. Gallesteinsykdom. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 25. oktober 2019).
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. Steinsykdom i urinveiene. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 8. november 2019).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Voltaren b) Buscopan. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 14. januar 2020).
  5. 5. Micromedex® 2.0 (online).IV compatibility results . https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 14. januar 2020).