Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2005; spm.nr. 824, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 08.03.2005

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

P-piller og risiko for hjerteinfarkt

Dato for henvendelse: 08.03.2005

RELIS database 2005; spm.nr. 824, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Spørsmålet gjelder en pasient som har fått Trionetta® av jordmor. Far hadde hjerteinfarkt som 33-åring. BT 130/70. Har ikke ytterligere opplysninger. Kan p-pille anbefales, eller er annen prevensjon å foretrekke (for eksempel p-ring eller minipille)? Andre anbefalinger dersom hun røyker? Bør man eventuelt måle kolesterol?

SVAR: Bruk av kombinasjonspiller gir økt risiko for hjerteinfarkt. Det er antatt at nedsatt glukosetoleranse, redusert HDL-nivå, økte LDL-nivå og økt plateaggregering bidrar til økt risiko. Hos enkelte pasienter kan p-piller fremme koronarspasme. Den HDL-senkende effekten til gestagenene er proporsjonal med den androgene effekten (1). P-piller gir ca doblet risiko for hjerteinfarkt, muligens noe lavere for tredjegenerasjonspreparater. Ved samtidig hypertensjon er risikoen 6-doblet, hos røykere 13-doblet, ved samtidig diabetes 17-doblet, mens p-pillebrukere med hyperkolesterolemi har nærmere 25 ganger økt risiko for å få hjerteinfarkt. Tidligere bruk av p-piller gir ikke økt risiko for hjerteinfarkt, og varigheten av bruken ser ikke ut til å spille inn (2).

RELIS har ikke funnet anslag i litteraturen på hvor stor risikoen for hjerteinfarkt er for p-pillebrukere med arvelig disposisjon.

Hos europeiske kvinner under 35 år som ikke bruker p-piller er insidensen av hjerteinfarkt per million kvinneår 0,83. Hos ikkerøykende p-pillebrukere er den tilskrivbare risikoen for hjerteinfarkt på grunn av p-piller 2,73 tilfeller per million kvinneår. Røykende p-pillebrukere under 35 år har en tilskrivbar risiko på grunn av p-piller på 34,9. For p-pillebrukere over 35 år er tilskrivbar risiko per million kvinneår 31 for ikkerøykere og 396 for røykere. Blant røykende kvinner under 35 år som ikke bruker p-piller forekommer hjerteinfarkt med en insidens på ca 7 per million kvinneår (3). Dette viser for det første at hjerteinfarkt selv hos p-pillebrukere forekommer ekstremt sjelden hos kvinner under 35 år, og at den økte risikoen på grunn av p-piller er betydelig større hos røykere. Røyking gir isolert sett dobbelt så stor risiko som p-piller.

Det er verd å merke seg at risikoen for arteriell karsykdom ved p-pillebruk er liten i forhold til risikoen for venøs tromboembolisk sykdom (for eksempel dyp venetrombose og lungeemboli). En nyere svensk studie anslår insidensen av tromboembolisk sykdom til 190 per million kvinneår for p-pillebrukere mellom 15 og 24 år når en ser bort fra ervervede risikofaktorer. For kvinner som ikke bruker p-piller er insidensen tilsvarende 12 per million kvinneår (4). Røyking, dyslipidemi og hypertensjon er klassiske risikofaktorer for arteriell hjertesykdom, men regnes ikke som risikofaktorer for venøs tromboembolisk sykdom (4).

P-ring og p-plaster inneholder østrogen og gestagen. Disse produktene har vært på markedet i relativt kort tid, og bivirkninger og risiko er utilstrekkelig undersøkt. Fordelen med disse er først og fremst bedret compliance. Det er grunn til å tro at risikoprofilen ikke skiller seg vesentlig fra p-piller av kombinasjonstype (5). Det er usikkert om gestagener alene gir økt risiko for hjerteinfarkt. Bruken av minipiller er liten i forhold til kombinasjons-p-piller, og større studier er ikke gjennomført. Østrogen bidrar trolig til risiko, og rene gestagenpreparater er trolig tryggere. De gir trolig heller ikke økt risiko for tromboembolisk sykdom (6).

Konklusjon
P-piller av kombinasjonstype gir økt risiko for hjerteinfarkt. Dette er imidlertid en meget sjelden tilstand i brukergruppen for p-piller, særlig hos kvinner under 35 år. For ikkerøykende kvinner med normalt blodtrykk og kolesterol, er tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt ved p-pillebruk mindre enn 0,0003 %. Til sammenligning er tilleggsrisikoen for venøs tromboembolisk sykdom for p-pillebrukere mellom 15 og 24 år ca 0,02 %.

RELIS har ikke funnet informasjon om hvor stor rolle arvelige faktorer spiller. I dette tilfellet vil det være relevant å undersøke familieanamnesen grundigere. Ved hjertesyksom i nær familie bør p-pillebruk tas med i en helhetlig risikovurdering sammen med blodtrykk, lipid- og røykestatus.

Dersom den aktuelle pasienten skulle vise seg å være ikkerøyker, vil hennes tilleggsrisiko for hjerteinfarkt ved bruk av p-piller trolig være liten sammenlignet med risikoen for tromboembolisk sykdom og alvorlige komplikasjoner i forbindelse med uønsket graviditet. Det er ikke økt risiko for hjerteinfarkt etter avsluttet bruk av kombinasjonspiller. Eventuell alvorlig hyperkolesterolemi bør behandles før oppstart. Røyking er en betydelig større risikofaktor enn p-piller isolert sett, og denne pasienten bør uansett ikke røyke. Røykfrihet bør være forutsetning for forskrivning av p-piller. P-plaster eller p-ring gir trolig ikke mindre risiko. Minipille eller p-sprøyte kan være et godt alternativ, men det er ikke endelig dokumentert at risikoen for iskemisk hjertesykdom er mindre enn for kombinasjonspiller.

Referanser
  1. 1. Tanis BC. Oral contraceptives and the risk of myocardial infarction. Eur Heart J 2003; 24: 377-80.
  2. 2. WHO collaborative study of cardiovascular disease and steroid hormone contraception. Acute myocardial infarction and combined oral contraceptives: results of an international multicentre case-control study. Lancet 1997; 349: 1202-9.
  3. 3. Seibert C et al. Prescribing oral contraceptives for women older than 35 years. Ann Intern Med 2003; 138: 54-64.
  4. 4. ACOG practice bulletin. The use of hormonal contraception in women with coexisting medical conditions. Int J Gynecol Obstet 2001; 75: 93-106.
  5. 5. Knopp RH et al. Contraception and dyslipidemia. Am J Obstet Gynecol 1993; 168 (6...): 1994-2005.
  6. 6. Samuelsson E, Hägg S. Incidence of venous thromboembolism in young Swedish women and possibly preventable cases among combined oral contraceptive users. Acta Obstet Gynecol Scand 2004; 83: 674-81.
  7. 7. Britt Ingjerd Nesheim, avd.overlege Kvinneklinikken Ullevål sykehus. Pers.medd. 15.03.2004.